Ernæringsstatus hos personer med høyt alkoholinntak

Abstract

Bakgrunn: Det er gjort lite forskning på ernæringsstatus hos personer med høyt alkoholinntak i Norge. Denne gruppen antas å være spesielt utsatt for feilernæring da alkoholen inntas på bekostning av annen mat, samt påvirker næringsopptaket og omsetningen av næringsstoffer i kroppen. Det finnes mange ulike metoder for kartlegging av en persons ernæringsstatus, men hvilke som egner seg best til bruk på personer med alkoholavhengighet er usikkert. Mål: Det overordnede målet med masteroppgaven er å kartlegge ernæringsstatus hos en gruppe mennesker med høyt alkoholforbruk, sammenliknet med en referansegruppe, gjennom bruk av ulike metoder, samt undersøke samsvarheten til de ulike metodene. Deltakere og metode: I januar 2015 var 71 deltakere inkludert i denne studien, bestående av en forsøksgruppe (n=33) og en referansegruppe (n=23). Deltakerne er enten rekruttert fra prosjektet «Eldre og rusmisbruk» eller blant inneliggende pasienter ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. KMI, vekttap, bioelektrisk impedansanalyse (BIA), gripestyrke, blodprøver og «Mini Nutritional Assessment» (MNA) ble brukt til å kartlegge studiepopulasjonens ernæringsstatus. Resultater: Overvekt eller fedme ble funnet hos 58 % av forsøkspersonene. MNA klassifiserte 36 % av forsøksgruppen som underernærte eller i risiko for underernæring, og det var høyere forekomst av redusert matlyst, depresjon, samt færre daglige måltider hos personer med høyt alkoholinntak sammenliknet med referansegruppen. Vitamin D mangel ble observert hos en stor andel av både forsøksgruppen og referansegruppen. Vitamin C mangel ble funnet hos 35 % av forsøkspersonene. Det var moderat samsvar mellom de ulike metodene MNA, KMI og estimering av vekttap. Kun én av 20 ble fanget opp med både MNA score tilsvarende underernæring, KMI tilsvarende undervekt og vekttap. Konklusjon: Denne studien viser at personer med høyt alkoholinntak har mange ernæringsutfordringer, og overvekt og fedme var vanligere i denne gruppen enn undervekt. Gruppen kjennetegnes ved redusert matlyst, depresjon, få måltider, og både vitamin C og D mangel var vanlig. Dårlig samsvar mellom de ulike kartleggingsmetodene viser nødvendigheten av å benytte seg av flere ulike metoder for å fange opp personer i ernæringsmessig risiko.

Background: Little research is done on nutritional status in people with high alcohol consumption in Norway. This group is believed to be particularly vulnerable to malnutrition since alcohol is consumed at the expense of other foods, it affects nutrient uptake and metabolism of nutrients in the body. There are many different methods of assessing a person's nutritional status, but which ones are best suited for use in people with alcohol dependence is uncertain. Aim: The overall aim of the thesis is to identify nutritional status of a group of people with high alcohol consumption, compared to a reference, by using different methods, and determine the compliance of the various methods. Method: By January 2015 71 participants were included in this study, consisting of an experimental group (n = 33) and a reference group (n = 23). Participants are either recruited from the project "Older and substance abuse" or among inpatients at Lovisenberg Deaconess Hospital. BMI, weight loss, bioelectrical impedance (BIA), grip strength, blood tests and "Mini Nutritional Assessment" (MNA) was used to map the study populations nutritional status. Results: Overweight or obesity was found in 58% of the experimental group. MNA classified 36% of the experimental group as malnourished or at risk of malnutrition, and there was a higher incidence of decreased appetite, depression, and fewer daily meals in people with high alcohol intake compared with the reference group. Vitamin D deficiency was observed in a large proportion of both the experimental group and the comparison group. Vitamin C deficiency was found in 35% of the experimental group. There was a moderate agreement between the different methods MNA, BMI and estimation of weight loss. Only one in 20 were caught with both MNA score equivalent malnutrition, BMI corresponding underweight and weight loss. Conclusion: This study shows that people with high alcohol intake has many nutritional challenges, and overweight and obesity were more common in this group than underweight. The group is characterized by loss of appetite, depression, few meals, and both vitamin C and D deficiency was common. Poor correspondence between the different assessing methods shows the necessity to make use of several different methods to detect people in nutritional risk.