| dc.description.abstract | Sammendrag I følgende masteroppgave ønsker forfatteren å få tak i hvordan ledere vil beskrive og forklare kulturuttrykk i psykisk helsevern. Når de kaster et blikk på egen organisasjon, egne ansatte, og ledere rundt seg, hva ser de? Hvordan tenker de om det de ser? Hvordan tenker de om fremtiden til psykisk helsevern og om mulighetene for vekst og endring? Seks personer blir intervjuet. De har ulik faglig bakgrunn, er på ulikt ledernivå og har ulik tilknytning til helsevesenet. Tre sykehus er representert. Målet har vært å fange bredt, intervjue personer med spennende innspill, mye erfaring og et godt grunnlag for å uttale seg om psykisk helsevern. Disse uttaler seg modig og reflektert om hva de har sett, hvordan de forstår det de har sett, og hvordan de tenker psykisk helsevern kan utvikle seg videre. Funnene kan oppsummeres slik: Det fortelles om ulike profesjoner som gjør akkurat de samme oppgavene men med ulik forutsetning og variabel kvalitet. Det fortelles om en generell uvilje til å innordne seg ledelse og til å jobbe evidensbasert. Det fortelles om en lite progressiv lederkultur i psykisk helsevern der ledere reproduserer seg selv ved nyansettelser, strever med å balansere klinisk praksis med lederoppgavene, og skåner ansatte mer enn pasientene. Videre fortelles det om en manglende rapportering av aktivitet som gjør at psykisk helse stiller bakerst i køen for å få midler til nybygg og satsninger. I sammenheng med dette blir det også fortalt om en kritikkverdig bygningsmasse i psykisk helse. Bildet som tegnes av psykisk helsevern vitner om at det er er rom for forbedring, fornying og forfriskning. Fra et overordnet perspektiv tegnes det et bilde der det dras i ulike retninger. I diskusjonsdelen har forfatteren belyst denne drakampen ved bruk av kognitiv psykologi, kommunikasjonsteori og mentaliseringsbegrepet, samt organisasjonsteori, kunnskaps- og profesjonsteori. Dette for å synliggjøre hvordan god kommunikasjon og evne til å sette seg inn i den andres posisjon er viktig for å få til gode endringsprosesser. Med bakgrunn i ny litteratur belyses også psykisk helsevern sett fra klinikerens ståsted. Videre er det redegjort for nye satsninger i klinikken og i sykehuset for øvrig som kan påvirke organisasjonskulturen i betydelig grad fremover. Det handler om å ta i bruk Lean metoder for å synliggjøre og kontinuerlig forbedre arbeidet vårt, og det handler om å styrke medarbeiderskapet og å måle dette systematisk. Med bakgrunn i intervjumaterialet og nye satsninger i sykehuset er det grunn til å være optimistisk rundt fremveksten av en positiv organisasjonskultur der alle drar i samme retning. | nor |