Abstract
Sammendrag Tittel: Gode regler – dårlig praksis? - Interesseorganisasjoners erfaringer med asylbarn i mottak. Blir rettighetene ivaretatt? Skrevet av: Amna Javaid Veileder: Hedda Giertsen Fag: Masteroppgave i rettsosiologi våren 2015, Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Universitetet i Oslo. I denne masteravhandlingen har jeg skrevet om asylbarnas levekår og livssituasjon i asylmottak, slik dette fremgår av interesseorganisasjonenes arbeid, kunnskap og innsikt på dette feltet. Oppgaven vil videre også redegjøre for hva nasjonal- og internasjonal lovgivning samt Utlendingsdirektoratets (UDI) regelverk sier på dette området. Jeg har valgt å fokusere på barnas boforhold, helsetilbud, utdanningstilbud og fritidsaktiviteter, samt andre relevante momenter som påvirker asylbarnas livssituasjon i mottak. Eksempelvis driftsoperatører, økonomi, lang ventetid og livet i usikkerhet og frykt. Slike momenter har en effekt på barnas livssituasjon i mottak. Jeg har avgrenset oppgaven til å beskrive barnas levekår og livssituasjon i transitt og ordinære mottak. I tillegg forteller oppgaven om internering av barn på Trandum Utlendingsinternat (lukket mottak). Kapittelet om Trandum vil ikke omhandle barnas levekår i dette mottaket, da internering av barn fordrer fokus på andre viktige momenter som jeg ønsker å få frem, slik som frihetsberøvelse og at barn i det hele tatt blir «fengslet». To viktige og gjennomgående temaer i oppgaven vil være ideal og realitet samt inkludering og ekskludering. Jeg har intervjuet følgende interesseorganisasjoner som mitt datagrunnlag; Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Redd Barna, Vergeforeningen Følgesvennen og Press (Redd Barnas ungdomsorganisasjon). Videre har jeg benyttet meg av FAFO rapporter og NOU-utredninger. Det overordnede ansvaret for asylmottak ligger hos UDI, mens det utøvende ansvaret er blitt ilagt driftsoperatører. Dette kan være både private aktører, kommuner eller frivillige organisasjoner. Asylbarn har lovfestet rett til grunnskole og videregående opplæring jf. Opplæringsloven (oppll.). Etter Helse- og omsorgstjenesteloven har barn rett til helsetilbud både fra kommunen og spesialist helsetjenesten. FNs barnekonvensjon ble ratifisert av Norge i 1990 og gir alle barn uansett rase, kjønn, etnisitet m.m. rett til utdanning, helse og fritidsaktiviteter samt at barnets beste skal tillegges større vekt ved alle avgjørelser som gjelder barn. Utover dette har UDI utarbeidet retningslinjer med krav til boforhold, helsetilbud, utdanningstilbud og fritidsaktiviteter. Asylbarn har fremdeles ikke lovfestet rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i Norge. Dessuten bortfaller en rekke rettigheter ved endelig avslag på søknad om asyl, herunder retten til utdanning, fastlege, og pengeutbetalingen blir halvert. Mange barn blir værende i landet i flere måneder etter returvedtak, men da uten rett til utdanning og fastlege. Spørsmålet er om rettighetene asylbarn har, blir oppfylt i mottakene? Er boforholdene forsvarlige? Blir helsetilbudet ivaretatt? Får alle barn dra på skole? Hvordan er det med fritidsaktiviteter? Avviker UDI og driftsoperatørene fra sitt eget regelverk og retningslinjer? Jeg har sett på dette ut fra den tradisjonelle rettsosiologiske ideal og realitet. Idealet (lover, regelverk, retningslinjer) er tilstrekkelig, men samsvarer idealet med realiteten (barnas faktiske situasjon i mottak)? I tillegg vil jeg se på hvilke områder asylbarn blir ekskludert fra og inkludert i. Finnes det andre momenter som påvirker asylbarnas livssituasjon i mottak? Hvordan er de økonomiske forholdene? Er det noen grupper som fremmer og ivaretar denne sårbare gruppens rettigheter og interesser? Er det noen som påpeker eventuelle avvik UDI foretar fra sitt eget regelverk? Hvis ja, hvordan arbeider en slik organisasjon med asylbarnas rettigheter og levekår? Har de fått gjennomslag i sine saker til fordel for asylbarn? Disse spørsmålene vil bli besvart i avhandlingen i lys av interesseorganisasjonenes erfaringer, arbeid og kunnskap på dette feltet, samt på bakgrunn av FAFO rapporter og NOU-utredninger.