"Du er ikke norsk, det kan du ikke være" - En samfunnspsykologisk analyse av den transnasjonale identiteten: et jeg mellom identiteter

Abstract

Tema for denne studien rammes inn i forskningsspørsmålet: Hva kan innvandreres fortellinger lære oss om diskurser for nasjonal identitet, og hvordan konstruerer innvandrere sin identitet i møte med disse? Intervjuer med flyktninger fra Bosnia, innvandrere fra Pakistan og norskfødte med pakistanske foreldre utgjør det empiriske grunnlaget for studien. Det er Norsk Folkemuseum som har gjennomført intervjuene, med den hensikt å dokumentere og bevare innvandreres historier som del av den norske kulturen. Vår studie er er utviklet som et bidrag til dette formålet. Videre plasserer vi innvandreres identitetskonstruksjon som et viktig psykologisk aspekt ved transnasjonalisme. Som forskningsfelt har transnasjonalisme så langt vært avgrenset til å fokusere på aktiviteter på tvers av landegrenser. Denne studien tar til orde for at transnasjonalisme også handler om hvordan innvandrere konstruerer sin nasjonale identitet i et transnasjonalt felt. Med en kvalitativ tilnærming tar vi utgangspunkt i innvandreres egne beretninger for å utforske studiens tema. Et samfunnspsykologisk perspektiv og diskursiv-psykologisk teori danner det teoretiske rammeverket for studien. Vi utforsker hvordan essensialistiske forestillinger synes å prege den rådende diskursen for nasjonal identitet. Disse forestillingene innebærer at en nasjonal identitet utelukker andre nasjonale identiteter. Informantene opplever i sitt møte med rådende essensialistiske diskurser følgelig å måtte velge enten norsk eller ikke-norsk identitet. Samtidig opplever innvandrerne at de ikke passer inn i disse dikotome kategoriene. I vår analyse kommer det frem hvordan de derfor posisjonerer seg mellom dem. Denne posisjoneringen har vi kalt den transnasjonale identiteten. Den rådende diskursen synes imidlertid ikke å ha rom for en slik posisjonering. Innvandrernes beretninger bærer derfor preg av at de ser seg nødt til å ta utgangspunkt i kategorier de ikke passer inn i for å konstruere en nasjonal identitet som harmonerer med deres transnasjonale virkelighet. En diskurs som passer deres sammensatte nasjonalidentitet synes å mangle. Dette reiser problemstillinger knyttet til hvordan nasjonal identitet bør forstås. Vi belyser med denne studien hvordan dikotomiet i de rådende diskursene kan innebære fragmenterte identitetsoppevelser og utenforskap. En sosialkonstruskjonistisk forståelse kan på sin side åpne for transnasjonale identitetsalternativer som bedre stemmer overens med hvordan mange mennesker i Norge opplever sin nasjonale identitet.