Flyktningkvinners erfaringer - hvordan ettervirkninger av traumeopplevelser kan påvirke omsorgsevnen og samarbeidet med barnevernet

Abstract

Barn av traumatiserte flyktninger opplever spesielle problemer. Traumeerfaringer hos foreldre vil i varierende grad påvirke omsorgsevnen, og dette fører til at mange av familiene kommer i kontakt med barnevernet. Få tiltak og intervensjoner som barnevernet benytter i dag, forholder seg til foreldrenes traumeerfaringer og hvordan dette kan påvirke relasjonen til barnet og tilliten til barnevernet. Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvordan traumatiserte flyktningeforeldre i Norge opplever at deres psykososiale situasjon påvirker dem som forelder og videre hva slags opplevelser de har hatt i møtet med barnevernet. Målet har vært å gi et innblikk i foreldrenes meningsdanning og refleksjoner rundt egen situasjon. Informantene er rekruttert gjennom forskningsprosjektet Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Funnene er basert på kvalitative dybdeintervjuer med to mødre med til sammen fire barn. Intervjuene er blitt analysert ved hjelp av tematisk- og fenomenologisk meningsanalyse og blir diskutert i lys av tilknytningsteori. Studien viser at mødrene opplever at deres posttraumatiske symptomer har stor innvirkning på omsorgsrollen. Fordi mødrene blant annet strever med å regulere egne følelser, har de i perioder store vanskeligheter med å tilby barna god nok omsorg. Fraværet av en sensitiv og tilgjengelig omsorgsperson fører til at barna i denne studien forsøker å tilpasse egen atferd for å oppnå størst mulig grad av trygghet og forutsigbarhet. Mødrenes fortellinger viser at frykt og mistillit i stor grad preger deres forhold til barnevernet, men studien viser også at det å få en god relasjon til en person i hjelpeapparatet kan gi positive ringvirkninger. Mødrenes fortellinger viser også at forståelse for traumatiserte flyktningers relasjonelle vansker blir viktig i barnevernets møte med flyktningfamilier, fordi dette kan ha stor betydning for samarbeidet, hvordan man vurderer barnets- og familiens behov, de beslutningene som fattes og hvilke vedtak som iverksettes.