Ungdoms vei ut av rusen – en endringsprosess med vedvarende effekt. Tidligere kollektivungdoms tanker om hva som har vært viktig for at de er rusfrie i dag.

Abstract

Det å hjelpe ungdom med rusproblemer er ofte et krevende arbeid. Noen blir lenge i behandling, men vender likevel tilbake til rusen. Andre forblir rusfrie. Hvorfor? Denne studien har som mål å søke mer kunnskap om hva som er viktig når man ønsker å hjelpe en ungdom ut av rusen. Studien har derfor snakket med tidligere kollektivungdom og lyttet til deres tanker om hva de selv mener har vært viktig for at de er rusfri i dag. Studien retter oppmerksomheten mot elementer som kan være med å bidra til en vedvarende behandlingseffekt. Formålet med studien er å kunne få mer forståelse for disse viktige forholdene i en endringsprosess for å kunne løfte fram tanker om hva som bør komme på plass før ungdom med rusproblemer skrives ut av et tiltak. Det å få mer forståelse for hvordan tidligere kollektivungdom har opplevd forhold som viktige i deres endringsprosess etterspør en kvalitativ studie med fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet er samlet inn gjennom seks semi-strukturerte forskningsintervju med utgangspunkt i samme innledende spørsmål. Spørsmålet tilsvarte denne studiens generelle arbeidsproblemstilling: Hvilke forhold definerer kollektivungdom som viktig for at de er rusfrie i dag? Det har vært et bevisst valg å stille et så åpent spørsmål. En ungdoms vei ut av rusen er ofte påvirket av det som skjer både innenfor og utenfor behandlingen. Mange ulike forhold kan påvirke en persons endringsprosess. Informantene i denne studien beskrev ni ulike forhold, hvorav fire av de var direkte koblet til Tiltaket og dets ansatte. De andre forholdene var forankret i egen utvikling eller støtte fra personer utenfor behandlingen. De ni forholdene studert nærmere for å se om det var visse fellestrekk som gikk igjen. Det var ønskelig å se hva det var med de ulike forholdene som gjorde at de fikk betydning for ungdommens rusfrihet. Følgelig ble studiens problemstilling endret til: Hvilke fenomen beskriver de forhold som tidligere kollektivungdom definerer som viktig for at de i dag er rusfrie? Analysearbeidet ble gjort i to vendinger. Først ble det foretatt en forenklet tektkondensering for å studere nærmere de ni forholdene informantene selv navnga i starten av intervjuene. Deretter ble det gjort en tverrgående analytisk tekstkondensering med utgangspunkt i fire temaer som representerte de ni forholdene. Temaene var behandlingsrammen, betydningsfulle andre, kognitive ressurser og mestringsarenaer. Analysen viste at tre fenomen gikk igjen i beskrivelsen av disse temaene: trygghet, motiverende drivkrefter og tid. Trygghet blir beskrevet som et grunnlag for endring. Opplevelsen av trygghet var blant annet forankret i Tiltaket og ansattes forutsigbare egenskaper. Informantene snakker også om at de stolte på de ansatte. I tillegg har forhold vist seg å bli oppfattet som motiverende drivkrefter. Dette er drivkrefter som mestringsopplevelse og mestringstro, evnen til å handle målrettet, og den kraft det ligger i støtten fra betydningsfulle personer i og utenfor behandlingen. Et avgjørende steg er når de bestemmer seg for at de virkelig vil leve et rusfritt liv. Dette er en elementær kilde til å styrke ens indre motivasjon til å stå ut endringsprosessen, som er et viktig utgangspunkt for å oppnå varig endring. Selv om man har bestemt seg, er veien fortsatt krevende å gå og tilbakefall kan forekomme. Det er derfor viktig at behandlingstiltaket og de personene som bidrar til trygghet, og som fungerer som motiverende drivkrefter, blir værende i prosessen i en viss overgangsperiode. Det at en ungdom ikke ruser seg er derimot ikke nok til å predikere varig rusfrihet. En av informantene sier: «Jeg har jo ikke bare lyst til å bli han som ble rusfri!». I følge de seks tidligere kollektivungdommene er den vedvarende behandlings- og endringseffekt assosiert med at de er trygge på seg selv, hvem de er og hva de vil i livet sitt. De er trygge på at de kan få det til. Veien gjennom endringsprosessen er derfor på mange måter en vei fra ytre stimulert trygghet til indre etablert trygghet. Studiens konklusjon er at informantenes historier indikerer at ungdom i behandling bør ha tatt et reflektert og bevisst valg om å bli rusfri, forankret i egne drømmer og mål for framtiden, før de skrives ut. Behandlingstiltaket bør være til stede i en viss periode i overgangen til selvstendighet for å trygge en eventuelt sårbar situasjon. Behandlingstiltaket bør også sikre at visse motiverende drivkrefter oppfattes som tilgjengelig for ungdommen etter endt behandling, slik at det foreligger en trygg og støttende base for videre utvikling som unge voksne.