Utviklingsfremmende omsorg: Betydningen av psykologfaglige vurderinger av tilknytning og samspill for anbefalinger i barnevernet.

Abstract

Tidlig tilknytning og samspill er fremmet som sentralt for hva som bør vektlegges i barnevernets vurderinger om barns omsorgssituasjon. Utviklingspsykologisk kunnskap om betydningen av tidlige relasjonelle erfaringer og tidlig tilknytningskvalitet har ført til et økt fokus på tidlig intervensjon i arbeid med barn og familier. Psykologfaglige vurderinger i barnevernet, som omhandler viktige vurderinger om barns omsorgsbase, kjennetegnes av høy kompleksitet og usikkerhet om fremtiden, noe som gjør disse vurderingene sårbare for feilvurderinger basert på skjevheter i tenkning. Bruk av strukturerte utredningsverktøy blir fremmet som en måte å understøtte vurderingene på. Denne studien tar for seg sammenhenger mellom resultater på strukturerte verktøy ment å måle tilknytning samspill og psykologers anbefalinger gjort til barnevernet etter en omfattende utredning gjort ved et barnevernsenter. Studien tar sikte på å undersøke i hvilken grad resultatene på disse strukturerte verktøyene blir vektlagt i psykologenes anbefalinger om barnets omsorgsbase, og anbefalinger om å sette inn tiltak for foreldrene og relasjonen som tar sikte på å fremme foreldres kapasitet til å gi en utviklingsfremmende omsorg. Studien er en del av en større undersøkelse ved Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) ved Universitetet i Oslo. Datamaterialet er innhentet av EKUP i perioden 2007- 2013 ved et barnevernsenter. Utvalget består av 211 familier utredet av psykologer ved barnevernsenteret. Sammenhenger mellom resultater på relasjonsmål og anbefaling om omsorgsbase for barnet ble undersøkt med multinomisk logistisk regresjonsanalyse. Sammenhenger mellom resultater på relasjonsmål tiltak for foreldre og relasjon ble undersøkt med enveis ANOVA og Pearsons Kjikvadrat. Resultatene viste at utredningsverktøyet CARE-Index som undersøker samspillskvalitet i stor grad vektlegges i anbefalinger om omsorgsbase for barnet, samt anbefalinger om å iverksette endringstiltak rettet mot foreldre og relasjon. Utredningsverktøyet Working Model of the Child Interview, som undersøker foreldres indre arbeidsmodell om barnet, vektlegges ikke i anbefalinger om barnets videre omsorgsbase, men ser ut til å ha sammenheng med anbefalinger om videre tiltak for foreldre og relasjonen med barnet. Samlet sett viste resultatene at evidensbaserte utredningsverktøy ble vektlagt i psykologenes anbefalinger til barnevernet, og at resultater som indikerte en høy risiko knyttet til barnets utvikling var spesielt utslagsgivende. Disse resultatene er i samsvar med anbefalinger fra forskningshold om hvilke forhold som bør vektlegges i de vanskelige avgjørelsene som berører barn og familier som er i kontakt med barnevernet.