| dc.description.abstract | Andelen av Norges befolkning med innvandrerbakgrunn har de siste årene økt kraftig. Det er forventet en fortsatt økning i årene som kommer (Tønnesen, Cappelen & Skjerpen, 2014). Økningen i innvandrerbefolkningen de siste årene har gjort at fokus på integrering av innvandrere i det norske samfunnet har blitt viktigere. For de unge innvandrerne som kommer til Norge i ungdomsårene vil også videregående skole spille en viktig rolle i integreringen. Møtet med videregående skole er av betydning for innvandrerungdommen, fordi de på denne måten får kunnskap om norsk kultur og samfunn. Det er likeledes betydningsfullt for den norske ungdommen, fordi dette åpner opp for en gjensidig respekt og forståelse. Imidlertid viser litteratur som tar for seg betydningen av sosiale interaksjoner for individers valg og atferd at man, på grunn av disse interaksjonene, kan ende opp med situasjoner med dynamisk segregering av grupper på tross av at enkeltindivider ikke nødvendigvis ønsker seg dette (Schelling, 1971). Det vil si at det kollektive resultatet skiller seg fra de individuelle preferansene. De sosiale interaksjonene er med på å påvirke individenes beslutninger ved at valgene andre individer tar påvirker nytten individet får av sitt eget valg. Videre viser Schelling (1971) hvordan det kan eksistere et vippepunkt i et nabolag, på en arbeidsplass eller på en skole og hvordan passering av et slikt vippepunkt kan sette i gang en irreversibel prosess der vi til slutt ender opp med fullstendig segregerte nabolag. Jeg har i denne oppgaven sett på videregående skoler i Østfold for å undersøke hvorvidt det er mulig å finne en sammenheng mellom etnisk norske elevers etterspørsel etter skoleplass ved en gitt studieretning og forventet andel elever med innvandrerbakgrunn på den samme studieretningen. Mitt fokus har vært å teste for eksistensen av et vippepunkt der man kan forvente å se en kraftigere respons i etnisk norske elevers etterspørsel. Et slikt vippepunkt er interessant å identifisere da man vil kunne bruke dette i forebygging av det jeg vil kalle vippepunktatferd og unngå at en situasjon der, i verste fall, full segregering oppstår. Dersom slike vippepunkt eksisterer, kan lokaliseringen av disse være nyttige kjenne til i videre integreringsarbeid i skolen, det være seg forebyggende arbeid og utvikling av virkemidler til bruk i dette arbeidet. Modellen jeg presenterer i kapittel 3 er gjort enkel med flere antakelser og er ment som en illustrasjon på den selvforsterkende effekten som kan oppstå gjennom sosiale interaksjoner. Det viktigste denne modellen viser er at når elevene opplever en økning i forventet minoritetsandel vil dette endre elevenes kostnad forbundet med det å søke skoleplass ved studieretningen. Resultatet av dette vil være en selvforsterkende effekt eller en nedadgående spiral, ved at færre og færre etnisk norske elever etterspør skoleplass ved den gitte studieretningen, og vi vil kunne ende opp med en flukt av etnisk norske elever fra studieretningen. Videre i oppgaven utfører jeg en empirisk analyse av videregående skoler i Østfold for å teste hvorvidt teorien kan finnes i empirien. For å kunne utføre den empiriske analysen har jeg fått data fra Inntak- og formidlingsseksjonen i Østfold fylkeskommune. Dette datamaterialet inneholder anonymiserte inntaksdata på individnivå over elever som er tatt inn på offentlig videregående skole i Østfold for hvert inntaksår fra og med 2006 til og med 2014. Jeg velger å bruke andelen etnisk norske elever ved en studieretning som en indikator for etnisk norske elevers etterspørsel. Som en alternativ indikator for etnisk norske elevers etterspørsel, bruker jeg andelen av de etnisk norske elevene som har fått skoleplass ved en studieretning og som hadde denne studieretningen som sitt første ønske. Videre definerer jeg de elevene som har oppgitt et annet morsmål enn norsk som minoritetselever, da dette er den indikatoren for etnisk bakgrunn som er tilgjengelig i datagrunnlaget. Jeg velger å bruke fjorårets minoritetsandel ved studieretningen som en indikator for forventet minoritetsandel ved studieretningen. Jeg estimerer modellen ved hjelp av minste kvadraters metode, og jeg bruker statistikkprogrammet StataSE 13 til å gjennomføre estimeringen. Resultatene fra analysen i kapittel 6 viser hvordan det er vanskelig å finne et tydelig vippepunkt, men at de valgte vippepunktene gir en signifikant effekt av å passere det estimerte vippepunktene i begge modellene når jeg ikke skiller studieretningene på klassetrinn. Dette kan tolkes som at det eksisterer vippepunktatferd blant de etnisk norske elevene. Det viser derimot ingen tegn på dynamisk segregering. Jeg finner altså ingen tegn på dynamisk segregering i denne studien. Det var ingen tegn på en negativ sammenheng mellom endringen i etnisk norske elevers etterspørsel og forventet minoritetsandel slik hypotesen var. Og effekten av passeringen av vippepunktet var at endringen i etnisk norske elevers etterspørsel ble lavere, altså ikke negativ men lavere. Ut fra dette vil vi derfor ikke se at passeringen av et vippepunkt setter i gang noen irreversibel prosess men at den isteden demper noe av den tilsynelatende positive sammenhengen. | en_US |