Hva gjør mødre som melder mistanke om overgrep i barnefordelingssaker troverdige? En eksperimentell undersøkelse av påvirkningen av priming og emosjonelt uttrykk på troverdighetsvurderinger

Abstract

Hvert år er det mange foreldre som kjemper for omsorgsretten for barna sine i retten. I kjølvannet av barnefordelingssaker kan det dukke opp beskyldninger om at den ene forelderen forgriper seg på barnet. I slike saker blir det oppnevnt en sakkyndig som skal vurdere saken. Dette er en krevende situasjon der foreldrene ofte er i høy konflikt og den sakkyndige kan møte manipulerende foreldre. Vi ville undersøke hvordan troverdigheten til en mor blir vurdert når hun ytrer mistanke om at barnefaren forgriper seg på barnet. Tidligere studier har gitt støtte for at et offer med trist emosjonelt uttrykk vurderes som mer troverdig enn et offer med nøytralt emosjonelt uttrykk. Vi lurte på om det emosjonelle uttrykket til en melder vil ha samme påvirkning på vurderingen av troverdighet. I tillegg ønsket vi å se om et primet tankesett om tilregnelighet eller utilregnelighet hos deltakerne kunne påvirke hvordan de vurderte morens troverdighet. Hovedoppgaveforfatterne designet og gjennomførte et selvstendig forskningsprosjekt, der 150 psykologistudenter ved Universitetet i Oslo deltok. Det ble benyttet et eksperimentelt design som bestod av seks betingelser i et 3 x 2 mellomgruppedesign med variablene primingordlister (tilregnelighet, utilregnelighet og nøytral) og emosjonelt uttrykk (trist og nøytral). Deltakerne fikk først en distraksjonsoppgave, for å legge bånd på de kognitive ressursene og for å unngå at deltakerne lagde et eksplisitt minne av ordene. En ordfragmentutfyllingstesten ble brukt for å undersøke om det hadde vært en primingeffekt. Dersom deltakerne hadde flere riktige utfyllinger av primingordfragmenter sammenlignet med ordfragmenter av nye ord, ville det gitt støtte for en primingeffekt. Deretter så deltakerne en videofilm av en mor som hadde et trist eller et nøytralt emosjonelt utrykk, mens hun ytret mistanke om at faren misbruker barnet. Dette var for å undersøke hvordan det emosjonelle uttrykket påvirket troverdighetsvurderingen. Avslutningsvis gjorde deltakerne en vurdering av morens troverdighet. Resultatene av analysene viste ingen signifikant hovedeffekt for at priming eller det emosjonelle utrykket hadde påvirket troverdighetsvurderingen. Det var heller ikke støtte for en statistisk signifikant interaksjonseffekt av priming og det emosjonelle uttrykket på troverdighetsvurderingen. Det var statistisk signifikant støtte for at deltakerne hadde flere riktige utfyllinger av ordfragmenter av primingord som de hadde sett, sammenlignet med nye, nøytrale ord. Det var også et signifikant funn på en interaksjonseffekt mellom ordlistepriming og utfylling av gamle eller nye ord. Deltakerne som ble primet i utilregnelighetsbetingelsen hadde flere riktige utfyllinger av primingordfragmenter sammenlignet med deltakerne i den nøytrale primingbetingelsen. Disse signifikante funnene kan tyde på at det har skjedd en primingeffekt. Støtten for at det har skjedd en primingeffekt kan, sammen med tendensene i den deskriptive statikken, peke mot at primingen til en viss grad har påvirket troverdighetsvurderingen, selv om dette ikke er signifikant. Tendenser i hvordan troverdighetsbesvarelsene varierte innad i betingelsene blir diskutert.