| dc.description.abstract | Kommunene i Norge sysselsetter nesten hver femte av landets sysselsatte og kommunalt konsum utgjør ca. 13,5 prosent av BNP Fastlands-Norge. Kommunal atferd er dermed av stor betydning for norsk økonomi. I denne oppgaven endogeniserer jeg denne i en kommunemodell der strukturen er basert på de definisjons- og begrepssammenhengene som finnes i nasjonalregnskapet slik disse er innarbeidet i MODAG, bl.a. gjennom å teste en permanentinntektshypotese for kommunesektoren. Sistnevnte er tidligere blitt gjort på paneldata fra Norge i 2009, men er også blitt gjort i Sverige og USA. Sådan er denne oppgaven både et bidrag til forskning på offentlig økonomi og til en eventuell utvidelse av MODAG gjennom å endogenisere kommunal atferd. Jeg finner en korttidseffekt av inntekter på driftsutgiftene på 11 prosent, og forkaster dermed permanentinntektshypotesen i sin rene form, men dette resultatet innebærer likevel stor grad av konsumglatting. En faktorblokk for kommunene blir gjort rede for, og jeg estimerer i den forbindelse en ligning for kommunenes realkapital som en funksjon av variable innsatsfaktorer, dvs. tjenesteproduksjonsbehovet i sektoren, samt brukerpris på kapital på lengre sikt. Jeg viser at disse og to andre økonometriske ligninger sammen med kommunedelen av MODAG fungerer svært tilfredsstillende i å gjenskape historiske data og respondere på endringer i eksogene variabler. Gjennom kontrafaktiske analyser der renter, befolkning og statlige overføringer endres i perioden 2003-2013 viser jeg hvordan forløpet for kommuneøkonomien ville ha vært. Konsumglattingen gjennom driftsutgiftene gir en viss treghet i tilpasningen til kommunene, og selv et midlertidig sjokk i statlige overføringer får dermed effekt på lengre sikt. | en_US |