Kondisjonstesting på tredemølle hos personer med inkomplett ryggmargsskade

Abstract

Sammendrag Kondisjonstesting på tredemølle hos personer med inkomplett ryggmargsskade Hensikt: Å undersøke kardiovaskulær respons på maksimal belastning ved bruk av to testprotokoller på tredemølle. En ny protokoll (Sunnaasprotokollen) tilpasset personer med inkomplett ryggmargsskade (RMS), ble sammenlignet med en Modifisert Bruce protokoll. Det ble også undersøkt om personer med inkomplett RMS klarte å oppfylle etablerte kriterier for maksimalt oksygenopptak ved bruk av disse protokollene. Teoretisk forankring: Kondisjonstrening og testing inngår som en viktig del av rehabiliteringen av personer med en ryggmargsskade. Kondisjonstest på tredemølle gir normalt et høyere maksimalt oksygenopptak (VO2 maks) sammenlignet med test på ergometersykkel. Mange testprotokoller på tredemølle er laget for å teste idrettsutøvere og personer med normal gangfunksjon. Disse protokollene har ofte en høy utgangshastighet, og belastningsøkningene er ofte store. Slike protokoller er ikke alltid egnet for personer med redusert gangfunksjon, som for eksempel personer med inkomplett RMS. Metode: Nitten menn og én kvinne med inkomplett RMS (AIS D) gjennomførte to kondisjonstester på tredemølle til utmattelse, på to forskjellig dager, i randomisert rekkefølge. Den kardiovaskulære responsen ble målt kontinuerlig gjennom begge testene. Resultater: Resultatene viste en gjennomsnittlig forskjell på 1,8 ml/kg/min (5 %) høyere VO2 maks i favør Sunnaasprotokollen (37,1 ± 9,9 ml/kg/min vs. 35,3 ± 9,8 ml/kg/min, p = 0,01). Det var en liten, og ikke signifikant forskjell i maksimal hjertefrekvens (HR maks). Blodlaktatkonsentrasjonen [La-], respiratorisk utvekslingskvotient (RER) og maksimal ventilasjon (Ve maks) var høyest (p < 0,05) ved bruk av Sunnaasprotokollen. Nitten (95 %) personer oppnådde minst tre av fire kriterier for maksimal oksygenopptak ved bruk av Sunnaasprotokollen. Tretten (65 %) personer oppnådde minst tre av kriteriene ved bruk av Modifisert Bruce protokoll. Konklusjon: Deltakerne oppnådde høyere VO2 maks ved bruk av Sunnaasprotokollen for testing på tredemølle sammenlignet med Modifisert Bruce protokoll. Flere kriterier for VO2maks ble oppnådd da pasientene ble testet med Sunnaasprotokollen. Sunnaasprotokollen ser ut til å være en lovende testprotokoll for kondisjonstesting på tredemølle for personer med inkomplett RMS, som ikke er avhengig av ganghjelpemidler.

Summary Treadmill exercise testing in subjects with incomplete spinal cord injury Objective: To investigate cardiovascular responses at maximal workloads during two treadmill exercise test protocols. One new protocol, (called the Sunnaas protocol) designed for persons with incomplete spinal cord injury (SCI), was compared to a Modified Bruce protocol. A second objective was to examine if the persons with incomplete SCI were able to achieve established criteria for maximal oxygen uptake during these protocols. Background: Exercise training and testing is an important part of the rehabilitation program after spinal cord injury. A treadmill exercise test normally yields a higher maximal oxygen uptake (VO2 max) compared to an ergometer cycle test. Many treadmill exercise test protocols are designed with the purpose of testing athletes and persons with normal gait function. These protocols often start with a high speed, and the increments between each stage are often steep. Such protocols may not be suitable for persons with gait limitations, as for many people with incomplete spinal cord injury (SCI). Methods: Nineteen men and one woman, (AIS D) completed two treadmill exercise tests until exhaustion, at separate days, in a randomized order. Cardiovascular responses were measured continuously during both tests. Results: The results showed an average of 1.8 ml/kg/min (5%) higher VO2 max in favor of the Sunnaas protocol (37.1 ± 9.9 ml/kg/min vs. 35.3 ± 9.8 ml/kg/min, p = 0.01). There was a small and non-significant difference in maximal heart rate (HR). Blood lactate [La-] levels, respiratory exchange ratio (RER) and maximal ventilation (Ve) were higher (p < 0.05) using the Sunnaas protocol. Nineteen (95%) subjects achieved at least three of the four criteria for maximal oxygen uptake using the Sunnaas protocol. Thirteen (65%) subjects achieved at least three of the criteria using a Modified Bruce protocol. Conclusions: Subjects exhibited a higher VO2 max by using the Sunnaas treadmill exercise test protocol compared to a Modified Bruce exercise test protocol. More criteria for VO2max were achieved using the Sunnaas protocol. The Sunnaas protocol might be a promising treadmill exercise test protocol for persons with incomplete SCI, not reliant on assistive devices, in providing important information about their exercise capacity.