Behandling til pasienter med kreft i de siste ukene av livet - resultater fra en retrospektiv studie fra et universitetssykehus i Norge

Abstract

Sammendrag Hensikt: Kreft er en av de hyppigste dødsårsakene i den vestlige verden. Mer enn 30.000 personer fikk kreft i Norge i 2012. Til tross for vesentlig bedret prognose for en del kreftformer, dør rundt 11.000 nordmenn av kreft årlig. Kreftsenteret ved Ullevål universitetssykehus åpnet i 2006 og har en spesialisert palliativ enhet med 12 senger. Studiens hensikt var å kartlegge hvilken behandling som ble gitt under siste opphold til kreftpasienter som døde ved Kreftsenteret i 2009, hvor nær død de fikk kjemoterapi og strålebehandling og om det var forskjeller mellom de som fikk/ikke fikk spesialisert palliativ behandling. Dette ble gjort for å dokumentere behandlingspraksis i avdelingen som ledd i kvalitetssikring. Funnene ble sammenlignet med resultater fra en lignende studie fra 1999. Materiale og metode: Utvalget var alle pasienter (n=136) som døde ved Kreftsenteret i 2009, basert på retrospektiv journalgjennomgang. Et registreringsskjema for relevante variable ble utviklet for studien. Resultater: Tretten prosent av pasientene fikk kjemoterapi og 25 % fikk strålebehandling i livets sluttfase, men under 10 % fikk kjemoterapi siste to uker før død i tråd med anbefalingene fra American Society of Clinical Oncology (ASCO). Halvparten av pasientene fikk spesialisert palliativ behandling ved innleggelse på Seksjon for lindrende behandling og/eller konsultasjon av palliativt team. Det var relativt liten forskjell mellom resultatene fra 1999 og 2009. Systematisk bruk av anbefalt symptomkartleggingsskjema var dokumentert hos 17 % av pasientene, og kun hos de som fikk spesialisert palliativ behandling. Konklusjon: Denne retrospektive studien gir ikke holdepunkter for overbehandling i livets sluttfase i forhold til ASCOs anbefalinger. Integrering av palliativ spisskompetanse tidligere i forløpet kan gi bedre og mer målrettet symptombehandling, ved rutinemessig og systematisk kartlegging av symptomer og plager. En nasjonal prospektiv studie bør igangsettes for å kartlegge klinisk praksis, og for å standardisere behandling mot livets slutt hos kreftpasienter.

Summary Objectives: Cancer is one of the most common causes of death in western part of the world. More than 30.000 persons were diagnosed with cancer in Norway in 2012. Despite better prognoses for certain cancer types, cancer is still a potentially lethal disease, and approximately 11.000 Norwegians die from the disease every year. The Cancer Centre at Ullevål University Hospital, opened in 2006, and has a specialized 12-bed palliative care unit. Study aims were to examine the treatment given during the last in-patient stay of cancer patients who died at the Cancer Centre, how close to death chemotherapy and radiotherapy were administered, and to examine differences between patients receiving and not receiving specialized palliative care, as part of quality assurance. Results were compared with data obtained 10 years back. Methods: All patients (n=136) who died at the Cancer Centre in 2009 were included, identified through the administrative patient system. A retrospective chart review was performed, using a specifically developed registration form. Results: 13 % of the patients received chemotherapy and 25 % radiotherapy at the end of life, < 10% received chemotherapy during the last two weeks before death, within the recommendations from American Society of Clinical Oncology (ASCO). 50 % of the patients received specialized palliative care as in-patients or by palliative care team consultations. Results were relatively similar to those 10 years earlier. Systematic use of a standardized symptom assessment tool was documented in 17 % of the patients, exclusively in those receiving specialized palliative care. Conclusion: This retrospective study does not indicate futile treatment at the end of life as defined by ASCO. Integrating specialized palliative care early in the trajectory may give better symptom control and use of standardized assessment tools. A national prospective study is necessary to survey clinical practice, and standardize cancer treatment at the end of life.