Om døden - med andre ord.

Abstract

I denne oppgaven er det gjort en dekonstruktiv nærlesning av pasientjournaler fra tre medisinske avdelinger. Journalutdragene er hentet fra 17 pasienters fire siste levedøgn med hensikten å undersøke hvordan døende pasienter fremstilles i journalteksten. Prosjektet hviler på en antagelse av at pasientjournaler ikke er objektive gjengivelser av pasientenes tilstand, og personalets arbeid med pasientene. En studie av journaltekster kan allikevel gi innsikt om hvordan det tenkes og dokumenteres av de som er ansvarlige for pasientomsorgen, og hvordan diskurser og sårbarhet kan spilles ut. Metoden er en dekonstruktiv nærlesning med utgangspunkt i tekstanalytiske verktøy utarbeidet av Eivind Engebretsen, som er influert og inspirert av Derrida og dekonstruksjon (Engebretsen, 2007). Å gjøre en dekonstruktiv nærlesning innebærer å lese teksten med mistenksomhet (Engebretsen, 2007), og å se etter andre måter teksten kan forstås på, annet den skriveren av teksten hadde i tankene under tekstproduksjonen. Metoden benyttes for å få tilgang til de kunnskapsformer som ligger til grunn for og regulerer hvordan helsepersonell tenker og følgelig hvordan det dokumenters. Studien undersøker hva som oppfattes som verdt å videreformidle i den skriftlige kommunikasjonen om døende pasienter. Funnene fra analysen viser noen klare tendenser. Tekstene er ensartede og innholdet er veldig likt til tross for at det er 17 ulike personer, diagnoser og liv tekstene skrives ut i fra. Gjennomgående benyttes det omformuleringer og subtil kommunikasjon for å omtale pasientens som døende. Samtidig som det er tendenser som antyder at angst og eksistensielle behov hos pasienten forenkles i journalteksten.

In this paper, a deconstructive close reading of patient records from three hospitals medical departments have been done. Text excerpts has been taken from 17 patient records in the last four days of patients life with the intention to examine how dying patients are represented in the text. The project rests on the assumption that patient records are not objective representations of the patient's condition and the work of the staff working with patients. A study of journal texts may still provide insight on the thought process and documentation by those responsible for patient care, and how discourses and vulnerability can be played out. The method used is a deconstructive close reading based on text analysis tools developed by Eivind Engebretsen, who is influenced and inspired by Derrida and deconstruction (Engebretsen, 2007). A deconstructive close reading, involves reading the text with suspicion (Engebretsen, 2007), and to look for alternative interpretations of the text, other than what the writer had in mind during text production. The method is used to gain access to the underlying knowledge that governs how health professionals think and subsequently what is documented. The study examines what is perceived as worth communicating in the written documentation of dying patients. The findings of the analysis show some clear tendencies. The texts are uniform despite the fact that they represent 17 different people, diagnoses and lives. In many cases, it is a distinctive use of reformulation and subtle communication to describe the patient as dying. There are also trends that suggest that anxiety and existential needs of patients are simplified in the journal text.