Gjennom helse til fred? - Hvordan er mulighetene for å identifisere fredsarbeid som del av den humanitære helsearbeiderrollen?

Abstract

Tema og problemstilling: Fagfelt blant annet innen medisin har i senere tid blitt opptatt av å skape større bevissthet rundt helsearbeideres mulighet og kompetanse innen fredsarbeid. Forskning hevder blant annet at helsearbeidere i krigs- og konfliktområder utfordrer krigens voldskultur ved å behandle mennesker etter medisinske behov, ikke etter politisk, religiøs eller etnisk tilhørighet. Det hevdes også at humanitære organisasjoners upartiske og nøytrale status kan gi mulighet til å fungere som kunnskaps- og kommunikasjonskanal for fredsarbeid. Men er helsearbeidere som arbeider i konflikt- og katastrofeområder opptatt av dette? Litteratursøk viste at det foreligger lite forskning på norske helsearbeideres individuelle refleksjoner og forståelse rundt dette. I koblingen mellom to fagfelt som medisin og fredsarbeid, kan den profesjonelle yrkesrollen utfordres og studiens problemstilling lyder som følger: Hvordan er mulighetene for å identifisere fredsarbeid som en del av den humanitære helsearbeiderrollen? I arbeidet med å besvare problemstillingen har jeg valgt å støtte meg til to forskningsspørsmål: 1. Hvordan reflekterer helsearbeidere rundt sin helsearbeiderrolle og sitt bidrag til fredsarbeid? 2. Hvilke muligheter og begrensinger for å bidra i arbeid for fred blir synlige gjennom deres refleksjoner? Teoretisk rammeverk: I oppgaven benyttes et rolleperspektiv i en ny-institusjonell kontekst. I en ny-institusjonell kontekst ses roller som et strukturelt fenomen i form av forventninger som stilles til personen som besitter rollen. Samtidig vil rollen aldri kunne diktere nøyaktig hvordan denne personen skal handle ut ifra disse forventningene. Slik vil rolletilbudet som gis i en institusjonell sammenheng også kreve individuell fortolkning og håndtering. Med denne tilnærmingen til rolleperspektivet er også de institusjonaliserte rolleforestillinger som kan være innleiret i organisasjonen om hva som er passende gjeldene for rolleutformingen. Dette masterprosjektet holder en forståelse av at det er et slags samspill i konstruksjonen av rollen, mellom helsearbeidernes fortolkning av rollen og de formelle og kulturelle betingelsene som utgjør betingelser for mulig handling. Bakgrunnen for valg av teoretisk rammeverk var helsearbeiderens tydelige lojalitet til organisasjonens føringer. Et annet viktig begrep i dette prosjektet er profesjonell identitet, hvor begrepet forstås som en oppfatning av en selv i yrkesrollen. Metode: Oppgaven har en kvalitativ design og bygger på intervjuer med et utvalg helsearbeiderne. Seks av de syv helsearbeiderne som bidrar i masteroppgaven er tilknyttet to ulike humanitære organisasjoner, begge disse har ønsket å være anonyme. Den siste informanten er legen og kirurgen Erik Fosse. Han er valgt på bakgrunn av sin lange erfaring fra helsearbeid i konfliktområder. Funn: Undersøkelsens viser at ingen av helsearbeiderne nevner arbeid for fred som del av sin helsearbeiderrolle når de beskriver sin motivasjon for arbeidet, utfordringer ved arbeidet, eller hva som er viktig i arbeidet. Heller ikke i forbindelse med ulike forventninger som er rettet mot helsearbeiderrollen eller i forhold til hva de tenker er viktig kompetanse for å arbeide i feltet nevner de arbeid for fred. Samtidig er det flere likheter mellom deres beskrivelser rundt disse temaene og det nettkurset Medisinsk Fredsarbeid kaller implisitt fredsarbeid. Det er imidlertid også dilemmaer knyttet til disse. Det virker lettere for helsearbeiderne å se en kobling mellom helse og fred, enn selve helsearbeidet i sammenheng med fredsarbeid. Samtidig virker de å se muligheten for indirekte å bidra til fred gjennom helsearbeidet de utfører. Helse blir en av mange deler i veien til fred. Det fremkommer også tydelige forskjeller mellom de humanitære helsearbeiderne og Erik Fosse i spørsmål om vitnerollen og nøytralitetsprinsippet. Konklusjon: Likheter mellom fagfeltene medisin og fredsarbeid, er ikke nok til å knytte fredsarbeid til den humanitære helsearbeiderens profesjonelle identitet. Funnene i undersøkelsen tyder på at det fagfelt, litteratur og nettkurset beskriver som indirekte fredsarbeid, er for helsearbeiderne mer en positiv konsekvens av helsearbeidet, enn noe de setter i forbindelse med sin profesjonelle identitet.

Essay topic: Field of study such as medicine has recently been focused on creating greater awareness of health workers ability and expertise in peace efforts. Research argues that health workers in war and conflict zones challenges culture of violence by treating people for medical needs, not by political, religious or ethnic affiliation. It is also claimed that humanitarian organizations impartial and neutral status might provide the opportunity to act as a channel of knowledge and communication for peace work. However, are health professionals working in conflict and disaster areas concerned with this? Literature search showed that there is little research on Norwegian health workers' individual reflections and understanding on this subject. In the link between the two fields such as medicine and peace work, the professional occupational role can be challenged and question of this study reads: How are the opportunities for identifying peace efforts as part of the role for the humanitarian health worker? In effort of answering the question of research, I have chosen the following two support questions: 1. How do health workers reflect around their health roll and their contribution to peace efforts? 2. Which opportunities and limitations for contributing to peace are visible through their reflections? Theoretical framework: A perspective of new institutionalism is used in this essay. In a new institutional context roles are looked upon as a structural phenomenon in terms of expectations for the person who possesses them. Meanwhile, the role could never dictate exactly how this person would act on those expectations. The roles offered in an institutional context will also require individual interpretation and action. With this approach to the perspective of roles, the role performances embedded in the organization of what is appropriate, will apply to the shaping of the role. This essay has an understanding that there is some kind of interaction in the construction of the role, the health workers' interpretation of the role and the formal and cultural conditions for possible action. The reason for the choice of theoretical framework was health workers' distinct loyalty to the organization's guidelines. Another important concept in this essay is professional identity, where the term is understood as a perception of oneself in the professional role. Method: The thesis has a qualitative design and is based on interviews with a selection of health workers. Six of the seven health workers who contribute in this essay are associated with two different humanitarian organizations, both wish to remain anonymous. The last participant is doctor and surgeon Erik Fosse. He has been selected for his long experience in health care in conflict areas Findings: The study shows that health workers does not mention peace work as part of their role when describing their motivation for work, challenges at work, or what is important in their work. Nor in connection with different expectations for the role of health workers or to what they think are important skills for working in the field, is peace work mentioned. There are several similarities between their descriptions around these themes and the online course Medical Peace Work calls implicitly peace efforts. There is however also dilemmas related to these themes. It seems easier for health workers to see a link between health and peace, than actual health care in the context of peace work. At the same time they seem to see the possibility of indirectly contributing to peace through the health work they perform. Health is one of the many parts in the making of peace. It is also demonstrated clear differences between the humanitarian health workers and Erik Fosse on issues of the witness role and neutrality principle. Conclusion: The similarities between the fields of medicine and peace, is not enough to link peace efforts to the humanitarian health work's professional identity. The findings suggest that the field of study, literature and online course that describes indirect peace work is more a positive impact of health care, than something the health workers put in connection with their professional identity.