Abstract
Denne masteroppgaven er en teoristudie av tre teorier. Her utforskes idéarbeid, et begrep Carlsen, Clegg og Gjersvik presenterer i boken «Idea Work» fra 2012 i lys av to andre teorier: Amabiles komponentteori om kreativitet, og Hargadon og Bechkys teori om kreative kollektiv. Rammeverket for idéarbeid bygger på ti kvaliteter, plassert i fire kategorier som bygger på at iéarbeid er: sammenvevd, emosjonelt, fysisk og kontroversielt. Fokuset er særlig på hvilke prosesser som har resultert i ekstraordinære ideer, og idéarbeid som skaper særlig stor verdi for organisasjonene. Komponentteorien vokser ut fra en sosialpsykologi for kreativitet, og fokuserer på ulike komponenter som i kombinasjon med hverandre øker graden av kreativitet og innovasjon i løsninger og produkter. Hovedkomponentene er sosialt miljø, kreative ferdigheter, ekspertise og kompetanse på fagområdet og motivasjon. Teorien om kreative kollektiv søker å forklare hvordan kreativ problemløsning noen ganger flytter seg fra individuelt nivå til å skje i kollektive interaksjoner. Denne teorien utforsker interaksjonstilnærminger for å forstå den sosiale konteksten til kreativitet. Ved hjelp av teorien om kreative kollektiv og komponentteorien vil jeg analysere hvilken ny forklaringsverdi idéarbeid kan bidra med i tolkningen av kreativitet på arbeidsplasser.Jeg vil undersøke dette ved å sammenligne de ulike rollene kunnskap og omgivelser eller kontekst gis i teoriene. Ved å sammenligne de ulike perspektivene teoriene har på faktorer som relaterer til kunnskap og kontekst, vil jeg konkludere med hvordan idéarbeid kan sees å øke verdien på disse forklaringene. Funnene viser at idéarbeid kombinerer gruppe- og individnivå i større grad enn de to andre teoriene, i sin beskrivelse av hvordan kunnskap brukes i kreative prosesser. Bruk av kunnskap i komponentteorien beskrives i større grad på individnivå, og i teorien om kreative kollektiv beskrives i hovedsaklig på gruppenivå. Ved å bruke argumentet om at idéarbeid er sammenvevd, og viske ut skillet mellom disse to nivåene, tar idéarbeid et steg i retning av å integrere effekter av kunnskap og erfaring på ulike nivåer i ett felles rammeverk. Idéarbeid har hovedfokus på hva som skal til for å lykkes, mens hva som skal til for å feile i kun nevnes som motsetninger til kvalitetene. Mens det innebærer risiko for å overse fallgruver i kreativt arbeid, gir det et sterkere fokus på hva som fungerer. Forklaringer på ulike nivåer av analyse har vært viktig i alle tre teoriene, men idéarbeid integrerer analysenivåene på en sammenvevd måte. Dette kan bidra til å illustrere hvor komplekst kreativt arbeid er, og slik antas å forbedre forklaringer av faktorer og praksiser som virker i ulike prosesser på ulike nivå. Inndelingen og overlappingen mellom kvalitetene kan også antas å bidra til å belyse nye sammenhenger mellom faktorer man vet påvirker hverandre i en ny sammenheng.