| dc.description.abstract | Finansielle institusjoners hovedoppgave er å effektivt allokere kapital i samfunnet. To faktorer er avgjørende for at denne prosessen skal maksimere sosialt overskudd; konkurranse og informasjonsinnsamling. Begge disse faktorene har gått gjennom betydelige endringer de siste to tiår, grunnet dereguleringer og liberalisering av finansmarkedene samt teknologisk utvikling. Det siste har fremprovosert en endring i informasjonens natur, som igjen påvirker finansmarkedenes struktur og insentiver. Informasjon kan, med ny teknologi, nå bli klassifisert i to grupper; hard (kvantitativ) og myk (kvalitativ) informasjon. Hard informasjon er lett å samle, tolke og overføre, og prosesser som involverer hard informasjon blir mer og mer automatisert. Myk informasjon blir samlet personlig, krever subjektiv fortolkning og er ikke lett overførbar. Den kan ikke bli transformert til siffer, og krever mer ressurser og innsats enn hard informasjon. Resultatet er økt bruk av hard informasjon. Konkurransen øker fordi fler får mulighet til å tilby lån og tiltrekke seg lånere basert på hard informasjon, og både bedrifter og husholdninger opplever lettere tilgang til billig kapital. To negative effekter kan imidlertid identifiseres i denne prosessen: Insentivene til å gjennomføre en grundig bakgrunnssjekk av lånekundene blir svekket, og tilgangen til kapital for de lånetagerne som er avhengig av å kunne dele privat informasjon for å oppnå kreditt (relationship lending) forverres. Jeg prøver å finne ut om økt konkurranse i bankmarkedet har en positiv eller negativ effekt på relationship lending. Den eksisterende litteraturen gir varierende svar til denne problemstillingen, noe jeg viser ved å presentere to modeller som predikerer forskjellig resultat. Hovedgrunnen til at resultatene er forskjellige er skillet mellom hard og myk informasjon. I den første modellen skiller ikke forfatterne mellom de forskjellige informasjonstypene, og resultatet er at økt konkurranse vil redusere bruken av informasjonsinnsamling i bankene. Dette stemmer overens med prediksjoner fra standard økonomisk teori, og har ført til bekymring for om kapitalen blir effektivt fordelt når konkurransen øker. Konkurranse er modellert gjennom informasjonens mulighet til gjenbruk, dvs. til hvilken grad allerede innsamlet informasjon kan brukes igjen. En høy grad av konkurranse assosieres med en lav grad av gjenbruksmulighet. I den andre modellen skiller forfatterne mellom hard og myk informasjon. Her blir konkurranse representert av tilstedeværelsen av informasjonsdelingsinstitusjoner i markedet, som kreditt- og rangeringsbyråer, som vil øke generell tilgang hard informasjon. Resultatet er at økt konkurranse vil føre til at innsatsen for å samle myk informasjon øker fordi verdien av å ha myk informasjon øker når det er mange som har tilgang til den harde informasjonen. Denne modellen er den mest moderne, og tegner det mest realistiske bildet av dagens situasjon i bankmarkedet. Jeg sammenligner modellene innen fire temaer. Først ser jeg på hvordan konkurranse er modellert og hvilke implikasjoner dette har. Så sammenligner jeg kilden til profitt i de to modellene, dvs. hvordan profitt oppstår i de ulike miljøene. Deretter diskuterer jeg modellenes resultater, og årsaker til hvorfor de er forskjellige og til slutt ser jeg på realismen i modellene ved å peke på problemer og forenklinger. Å definere hvilken modell som er den beste til å gi et svar på mitt spørsmål om hvordan konkurranse påvirker relationship lending er ikke enkelt. Det er andre faktorer enn skillet mellom hard og myk informasjon som påvirker bankenes business modell. Intern organisasjonsstruktur samt markedsstrukturen i markedet den opererer er også med på å bestemme hvordan en bank velger å posisjonere seg i et stadig mer kompetitivt miljø. Alle disse elementene må tas med i betraktningen når bankmarkedet skal reguleres, og det som er lønnsomt i et marked kan være ødeleggende i et annet. Dette viser til viktigheten av kunnskap og mål når bankmarkedet skal reguleres. Finanskrisen i 2008 er et eksempel på konsekvensene som økt konkurranse og svakere insentiver til informasjonsinnsamling kan ha, og understreker det umiddelbare behovet for å lære mer om dette. | eng |