Arbeidsinnvandring fra EU-landene i Øst-Europa. - En deskriptiv analyse av omfanget og virkningene av økt arbeidsinnvandring til Norge

Abstract

EØS-avtalens fire friheter endret rammevilkårene for norsk økonomi, men etterfølgende utspilte seg først i etterkant av EU-utvidelsen i 2004. Denne oppgaven tar for seg veksten i arbeidskraftstilbudet til Norge som følge av EUs inkludering av Øst- og Sentral-Europa i EU og EØS -samarbeidet. Oppgaven er en deskriptiv analyse av omfanget og virkningene av økt arbeidsmobilitet over landegrensene. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er Heckser- Ohlins klassiske handelsteori om faktortilgang som kilde til komparativt fortrinn. Ut i fra dette rammeverket vil jeg illustrere de næringsstrukturelle konsekvensene implisert av Rybczynski-teoremet ved økt arbeidsinnvandring i en to-sektor modell. Oppgaven belyser hvordan økt arbeidsinnvandring har medført økt sysselsetting i arbeidsintensive næringer, men også begrensinger ved Heckser-Ohlin modellens antagelser og predikasjonsverdien til Rybczynski-teoremet for norsk næringsstrukturutvikling. Det fremkommer hvordan enkelte næringer har blitt sterkere preget av vekst i arbeidskraftstilbudet enn andre. Den viktigste endringen for norske virksomheter som følge av EU – utvidelsene var økt tilbud av arbeidskraft og tjenesteytende leverandører. Det fremkommer av de deskriptive analysene hvordan bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting har aktivt tatt i bruk arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene. De to næringene evnet å utnytte de strategiske mulighetene som forelå gjennom etablerte virksomhetenes tilpasning til de nye rammebetingelsene og arbeidskraftstilbudet, samt fremvekst av nye foretak. Vi finner først og fremst at arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har gått til den ekspanderende tjenestesektoren i Norsk økonomi og fremvoksende næringer med mange vekstforetak.