Talespråksforskningens betydning for leksikografien

Abstract

Om talespråk er interessant for leksikografien, kommer an på hvilken type leksikografi man vil bedrive, dvs. hva slags funksjon den skal fylle i en ordbok. Mange tror at ordbøker er laget for forfattere og de dannede klasser, slik at de skal kunne produsere et feilfritt, normert språk. Men ordbøker kan også ha en viktig sosiolingvistisk funksjon, dersom de dokumenterer alle varieteter. Særlig er det viktig når ordbøker eller leksikografiske produkter brukes som grunnlag for normeringsarbeid og som grunnlagsmateriale for annet lingvistisk arbeid. Leksikon er en viktig del av all språkforskning, og jo bedre ordforrådet er dokumentert, jo bedre språkforskning og språkplanlegging kan vi få. At leksikografer hittil har lagt så stor vekt på skriftspråk, kommer blant annet av at det har vært vanskelig å dokumentere talespråk. Men med et talespråkskorpus som NoTa får man også nye muligheter for utforsking av det norske ordforrådet. Savnet har av åpenbare grunner vært størst ved produksjon av spesialordbøker som helt klart forutsetter et talespråksmateriale: uttaleordbøker, slangordbøker, skjellsordbøker og dialektordbøker. Men også produksjon av allmennordbøker har stor nytte av talespråksmateriale.