| dc.description.abstract | Problemområde og problemstilling Denne oppgavens fokus er på mellomtrinnselevene som ikke mestrer forventet leseferdigheter, på grunn av svake ortografiske avkodingsferdigheter. Disse leserne avkoder gjerne langsomt og nøyaktig, men i mer komplekse tekster preges lesingen av omtrentlig og overflatisk lesing. Å ha ortografiske avkodingsvansker innebærer at sikkerhet og hastighet uteblir i lesingen. Elevens avkodingsferdigheter er dermed ikke automatisert. Svake ortografiske lesere kan ha ulik grad av lytteforståelse og utvikling av ortografiske kunnskap. I mangel på fullstendige avkodingsferdigheter utvikler de unngåelses- og kompenseringsstrategier. Følgende problemstilling er formulert: Hva er ortografisk avkoding, og hvordan kan skolen ivareta elever når automatiseringen av ortografisk avkoding uteblir? Oppgavens teoretisk ramme belyser flere modeller som beskriver normal og avvikende leseutvikling. Det teoretiske grunnlaget fremholder at forsinket leseutvikling innebærerimplikasjoner for eleven, som for eksempel dårligere selvoppfatning innen områdene lesing, nedsatt vilje til å eksponere seg for tekst og svekket leseforståelse. Metode og kilder Dette er en teoretisk oppgave, med litteraturstudie som metode. For å belyse oppgavens problemstilling er flere teorier og empirisk forskning sammenfattet og fremstilt. Primærkilder danner hovedgrunnlaget som oppgaven er basert på, og sekundærlitteratur er benyttet til å dekke opp på mer perifere områder. Internasjonale kilder danner majoriteten av kildematerialet, men også norske bidrag kommer tydelig frem i oppgaven. I all hovedsak består kildene av trykte bøker og forskningsartikler, hvor flere av artiklene er hentet fra internasjonale forskningsdatabaser. Temaene som dekkes er ortografisk avkoding og generell leseforskning. Bidragene som oppgaven bygger på er fra bl.a. Refsahl, Frost, Lyster, Säljö, Spear-Swerling og Sternberg, Ehri, Gough og Tunmer og Share. Hovedkonklusjoner De dominerende læringsaktivitetene i skolen er å lese og skrive. Å lese er en språklig aktivitet, hvor lesingens hovedmål er å skape mening. Oppgaven trekker frem en definisjonen på lesing som påstår at lesing inkluderer både avkoding og forståelse. Ortografisk avkoding benyttes som et overbegrep for de prosessene som er i aktivitet når ord blir kjent igjen med nøyaktighet, hurtighet og sikkerhet. Denne avkodingsferdigheten stiller få krav til mental kapasitet, når den er automatisert. Svake ortografiske avkodingsferdigheter blir først en utfordring når det stilles krav om at disse ferdighetene er på plass. Bevisst bruk av kartleggings- og screeningmateriale vil avsløre en mulig avkodingssvikt. I tillegg kan bruk av forskjellige modeller, som for eksempel Road-map og En interaktiv lesemodell , være til hjelp i analysearbeidet. Oppgaven drøfter grundig på tiltaksnivå, og fremhever at teoriene som ligger til grunn tilrår følgende tiltak for elever med ortografiske avkodingsvansker: - Teksteksponering som er tilpasset elevens leseprofil. - Styrking eller oppbygging av ortografisk kunnskap, inkludert ortografisk bevissthet og sensitivitet, på detaljnivå. - Sikre stabil og fullkommen fonologisk bevissthet og avkoding hos eleven. For at tiltakene skal sikre en best mulig effekt, må tiltakene være grundig gjennomtenkte. Ved å legge tiltakene for høyt, eller lavt i forhold til elevens ferdigheter, kan de være med på å stagnere elevens leseutvikling. Dette tilsier at innhold og omfang bør stå i samsvar med elevens leseprofil. Tiltakene legger opp til et interaktivt samarbeid mellom lærer og elev, dette tilsier en aktiv lærer- og elev-rolle. Det er i dialog og samspill ortografiske representasjoner skal diskuteres og samles for igjen kunne sikre eleven en stabil og varig ordgjenkjenningskunnskap. | nor |