Abstract
Pushwagner blir ofte omtalt som popkunstner og Norges svar på Andy Warhol (1923-1987) og Roy Lichtenstein (1923-1997). Sammenligningen begrunnes med hans benyttelse av tegneserieestetikk. Med stiliserte former og fargeflater. Dette er en gjenkjennende karakteristikk av den amerikanske popkunsten klisjéfylte tegneserieuttrykk. Denne oppfatningen nevnes ofte i en bisetning uten at det foreligger noen kunsthistorisk analyse som har undersøkt dette. Pushwagner samarbeidet med den norske forfatteren Axel Jensen (1932-2002) på 1960-tallet, og sammen skapte de et tegneserieunivers som skulle bli grunnlaget for Pushwagners kunstnerskap. På 1970-tallet og 1980-tallet arbeidet de med flere utkast og upubliserte bokprosjekter som ble utviklet til billedromanen Soft City, silketrykkserien En dag i familien Manns liv og malerifrisen Apokalypse. I denne avhandlingen søker jeg svar på hvordan Pushwagner benytter seg av tegenserieestetikken i sitt kunstuttrykk. Hva slags tradisjon benyttes i hans verk? Og kan man med rette karakterisere Pushwagner som popkunstner? Problemstillingene er verksorientert, og jeg tar utgangspunkt i maleriet <> (1990), men det vil bli trukket paralleller til andre verk av kunstneren. I oppgavens tolkningsdel vil jeg trekke inn komparativt materiale fra popkunsten.