| dc.description.abstract | Denne litterære masteravhandlingen er viet til analyse av filmen Den brysomme mannen (2006) av den norske regissøren Jens Lien. Selv om det er filmen som står i sentrum, velger jeg et litteraturvitenskapelig perspektiv på analysen, noe som innebærer at avhandlingen befinner seg i et tverrestetisk eller interartielt felt. Det filmatiske verket blir lest som en dystopisk fortelling med innslag av moderne myter. Ettersom dystopisjangeren springer ut fra en litterær tradisjon, er et av målene med oppgaven å konstruere et begrepsapparat som skal kunne anvendes på film. Med utgangspunkt i flere teoretiske bidrag fra dystopiforskere som Rafaella Baccolini og Tom Moylan, Lyman Tower Sargent og Gary Saul Morson, gir jeg et helhetlig bilde av sjangeren, dens karakteristiske trekk og konvensjoner. Den historiske framstillingen av sjangerens utvikling, som startet med Thomas Mores Utopia (1516), lar oss identifisere tidligere konvensjoner og de som fulgte i senere perioder. Det er først på 1900-tallet at utopi transformeres til sin egen motsetning – dystopi. Det sentrale trekket ved utopisk diktning – det samfunnskritiske potensialet som realiseres gjennom allegori – videreføres i dystopiske verk, men i ny forkledning. Hvis tidligere fortellinger skisserte nærmest perfekte samfunnstilstander, framstiller dystopier det stikk motsatte. Gjennom det forrige århundret forandret stemningene seg i sjangeren fra pessimistiske til optimistiske. Dette førte til en blanding av utopiske og dystopiske impulser i den seneste sjangerformen: den kritiske dystopien. Til tross for å være en dyster fortelling er den ikke lenger blottet for håp. I avhandlingen argumenteres det for at Den brysomme mannen tilhører den dystopiske tradisjonen, og representerer et eksempel på kritisk dystopi. Undersøkelser av sjangerens kjennetegn og konvensjoner i filmen gjennomføres på to nivåer: først på historiens nivå, deretter i den filmatiske diskursen. Som nevnt, kjennetegnes dystopi av sitt samfunnskritiske potensial,og i denne sammenheng er det fruktbart å introdusere Roland Barthes begrep myte. Myter i Barthes forstand er ideologisk konstruerte forestillinger som spres gjennom populærkulturen og oppfattes som påstander og fenomener av allmenngyldig natur. Den brysomme mannen inneholder flere eksempler på slike moderne myter preget (i dette tilfellet) av forbrukerideologi. Ved å anvende Barthes semiotiske metode, gransker jeg mytenes struktur og avdekker deres konstruerte meninger. Dette fører til at en større myte avsløres i filmen – myten om den utopiske samfunnstilstanden. Når filmens myter er demonterte, bryter den store illusjonen av det ideelle sammen. | nor |