Abstract
Ifølge filosofen Maurice Merleau-Ponty er det vårt sanselige nærvær i verden som gir tilgang til erkjennelse og mening. Verden er definert av dens synlige fremtredelse. Begrepet usynlighet betegner dybden i det synlige og beskrives som latent tilstand og mulighet. Denne oppgaven tar for seg usynlighet slik det formuleres av Merleau-Ponty og diskuterer begrepet som hensiktsmessig i relasjon til tolkning av visuell kunst. Med utgangspunkt i Merleau-Pontys fenomenologi undersøker jeg på hvilken måte usynlighetsbegrepet kan åpne for visse aspekter ved maleriet Tisch av kunstneren Gerhard Richter. Dette maleriets form kjennetegner Richters karakteristiske malerstil gjennom et langt kunstnerskap der han kombinerer et representerende uttrykk med abstrakte kvaliteter. Spenningen mellom motivet og maleriets abstraherte overflate, spenningen mellom det som fremstår som et bord i maleriet Tisch og rabbelet som dekker avbildningen av bordet understrekes av maleriets prosessuelle karakter. Merleau-Pontys usynlighetsbegrep stilt sammen med maleriet Tisch gir et perspektiv på maleriet som åpner for refleksjoner knyttet til tingen og tingens fremtredelse, kunstnerisk prosess og ordenes forhold til kunstverk. Prosjektet tar utgangspunkt i Merleau-Pontys verk The Visible and the Invisible og en redegjørelse av usynlighetsbegrepets utvikling gjennom hans sentrale essays i filosofisk estetikk. Gerhard Richters egne refleksjoner samlet i boken Text vil vektlegges som innsikt i den skapende prosess og beskrivelse av kunstnerisk intensjon og erfaring. I de momentene jeg trekker frem som forbindelser mellom kunstverket, filosofens begrep og kunstnerens refleksjoner ser jeg både differensierende aspekter og mulige berøringspunkter. Forskjellene finner jeg i Merleau-Pontys og Gerhard Richters ulike virkelighetsforståelser og formuleringer av kunstverkets hensikt og mening. Berøringspunktene finner jeg der usynlighetsbegrepet innbyr til en fenomenologisk betraktning av maleriet Tisch som et mulig uttrykk for erfaring av væren og eksistensiell erkjennelse. Merleau-Ponty beskriver brytningen og avstanden mellom subjektet og verden som en potensiell tilstand; i avstanden ligger opprinnelsen til synlighet og usynlig mening . Slik jeg ser det kan dette åpne en forbindelse til vår erfaring av kunstverket som noe som både gir avstand og tilgang til verden. Dette innebærer en mulighet mellom betrakter og verk; det jeg vil beskrive som en medskapende betrakter av verket. Slik kan man si at usynlighetsbegrepet fremhever ved verket et potensiale der noe kan gjenoppstå; vende tilbake på et annet plan eller i en annen dimensjon gjort mulig gjennom verkets synlige fremtredelse.