Forebyggingsstrategier mot radikalisering og voldelig ekstremisme - Hva virker? En gjennomgang av nyere forebyggingslitteratur

Abstract

Økt terrortrusselnivå og gjennomførte og avvergede alvorlige planer om terrorangrep har fått flere land til å utarbeide nasjonale forebyggingsstrategier mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Land som Storbritannia, Nederland, Danmark og Norge har alle utarbeidet handlingsplaner for å forbygge at enkeltpersoner blir radikalisert og villige til å begå voldelig ekstreme handlinger. I arbeidet med terrorbekjempelse søker ansvarlige myndigheter til forskningen for å få råd om hvilke tiltak som bør iverksettes. Men finnes det faktisk et faglig grunnlag i terrorforskningen som kan gi sikkerhetstjenester og politikere svar på hvordan radikalisering og voldelig ekstremisme kan forebygges? Kan terrorforskningen levere svarene som etterspørres for å sette ansvarlige myndigheter bedre i stand til å håndtere terrortrusselen og beskytte befolkningen? Terrortrusselen skremmer og kravet fra folk, media og politikere til «terrorekspertene» er raske løsninger - en «quick fix» - det vil si klare svar og råd om «konkrete tiltak som virker». Denne oppgaven gjør en litteraturstudie av nyere forebyggingslitteratur innenfor terrorforskningen fra perioden 2007-2014 for å vurdere om eksisterende forskning faktisk kan gi noen råd om hva som virker. Litteraturen er vurdert utfra et sett kriterier for å se på det metodiske og empiriske grunnlaget for selve litteraturen. Sammenstillingen avdekker at vi mangler data som bygger på solid metodebruk, god empiri og studier over tid. Få studier kan for eksempel vise til målt effekt av tiltakene som foreslås. Kravene om klare svar og rask handling fører til at tiltak som foreslås og iverksettes bygger på et tynt faglig grunnlag. Forskningen henger etter de politiske forventningene og ønskene om tydelige og raske svar. Det er en svakhet ved de utarbeidede planene, og det svekker muligheten for at tiltakene som er foreslått vil virke. Det er likevel noen positive trekk å spore. Fokuset på evalueringer og effektstudier er økt. Studier som bygger på solid metodebruk, god empiri, benytter kontrollgruppe og gjør effektvurderinger av forslåtte tiltak, finnes i små «clusters of excellence» med fremragende forskning som kan peke retning for veien videre. Det vil argumenteres for at å investere i forskning og evidensbasert kunnskapsproduksjon, kan hjelpe myndigheter og sikkerhetstjenester å komme videre for vite mer om hva som virker og ikke virker for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Increased terrorist threat levels, the bombings of trains in Madrid and the transport system in London, and several averted serious terror-plots has led several countries to develop national strategies to prevent radicalization and violent extremism. Countries such as Britain, the Netherlands, Denmark and Norway have all developed strategies for preventing individuals being radicalized and willing to commit violent acts of terror. In efforts to fight terrorism, governments turn to the research community seeking advice on concrete prevention measures. Is there actually a scientific basis in terrorism-research that can provide security services and politicians answers to how radicalization and violent extremism can be prevented? Can the research-community on terrorism and Countering Violent Extremism (CVE) provide answers, making authorities better able to deal with the terrorist threat and protect the population? Terror threats incite fear. Voters, the media and politicians turn to "terror experts" for answers. Most preferably a "quick fix" - clear cut answers and advice about the "concrete measures that works". This paper makes a literature review of 53 articles from recent literature on Countering Violent Extremism (CVE-literature) from the period 2007-2014 to assess whether existing research can actually give some advice on what works . The review focuses also on Nordic literature on Countering Violent Extremism (CVE). The literature is assessed by a set of variables to look at the methodological and empirical basis of the studies. The review confirms that we lack data based on solid methodology and empirically based studies. Findings are in accordance with the earlier findings of both Schmid and Jongman, and Silke, but also of Neumann and Kleinmans model on How Rigorous is Radicalization Research. More studies in this review are found to have their own empirical basis, than not. The empirical basis is still very much based on qualitative research methods. Nine out of ten studies do however not assess the measured effect of the concrete measures proposed. Use of control groups are rare, found in approximately 1 out of 20 studies. The requirements for clear answers and quick reaction causes the measures proposed and implemented based on a very limited professional basis. Without a control group, studies say little regardless the rigorous methodologies good empirical data and studies over time. It may be argued that studies without a control group can be called an experiment at all in pure scientific terms. To explain why one individual radicalized and willing to use violence, while the friend in the same group does not. Can it be explained based on religion or politics? Poverty or deprivation, or is it psychological factors, or bad influence from friends or network? Or all these things all together at the same time? This has haunted terrorism researches for years and probably will continue to do so. The thesis argues that the research lags behind the political expectations and desires for clear answers and quick solutions. It is a weakness of the elaborate plans, and it weakens the possibility that the measures proposed will work. There are still some small rays of hope with positive features to track. The focus of evaluations and impact studies is increasing, albeit slowly. Studies based on solid methodology, good empirical evidence, using control groups and evaluating the effect of proposed measures, are found in small "clusters of excellence" with outstanding research that may point directions for the way forward. It is argued that investing in research and evidence-based knowledge-production, can help authorities and security services to get more information on what works and does not work to prevent radicalization and violent extremism.