Skilsmisserett for kvinner i islam - en analyse av Ahmadiyya Muslim Jamaats rettssystem og rettslære

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt kvinners muligheter for skilsmisse i Ahmadiyya Muslim Jamaats rettslære, gjennom å belyse både det teoretiske og det praktiske rammeverket for skilsmisserett i AMJ. Dette har jeg hovedsakelig gjort ved å studere et bestemt utvalg av AMJs fiqh- litteratur og gjennom intervjusamtaler med lederen av AMJ Norge og presidenten av AMJ Norges rettsapparat; Qada Norge. AMJ har en egen rettslære og et eget rettsapparat for deres medlemmer. AMJs rettslære knytter seg nærmest til hanafi fiqh, men slik jeg viser i oppgaven, er enkelte deler av familieretten en kombinasjon av lovfortolkningene til de fire sunni- islamske lovskolene. AMJ skiller mellom fiqahi og administrative bestemmelser, der de administrative bestemmelsene godkjennes og/eller utstedes av kalifen i AMJ. Disse administrative bestemmelsene er viktige, fordi det er gjennom dem at AMJ synes å tilpasse regelverket i rettslæren til nye problemstillinger som dukker opp. Samtidig presiseres det i AMJs rettslære at også den er åpen for endring, ettersom nye tider vil kreve nye løsninger på nye problemstillinger. Kravet er at de nye løsningene har det fastlagte rammeverket av usul al fiqh som grunnlag. Dette vitner om neo- tradisjonalismen (etter Ziba Mir- Hosseinis definisjon av neo- tradisjonalisme) som er å finne i ahmadiyya fiqh. I følge Ahmadiyya fiqh har kvinnen rett til å skille seg, uavhengig av mannens samtykke. Hun trenger ikke å oppgi noen årsak til qadi, og har krav på å få innvilget skilsmisse. Kvinnens rett til skilsmisse heter khula, og i AMJ må både mannen og kvinnen- begge begjære skilsmisse gjennom qadi. En kvinne kan, ifølge ahmadiyya fiqh, ikke nektes skilsmisse så lenge hennes skilsmissebegjæring er en selvstendig avgjørelse.