| dc.description.abstract | Teoretisk bakgrunn Hovedtemaene i denne masteroppgaven er leseforståelse og motivasjon. I nyere tid har flere satt disse to begrepene i sammenheng med hverandre. Flere forskere på leseforståelse har vært opptatt av at lesing som aktivitet krever anstrengelse og innsats av de som leser, samtidig som skrevne tekster møter stadig større konkurranse fra andre medier og aktiviteter. Om disse leserne skal velge å lese, og samtidig lese fokusert og strategisk slik at de utvikler sin leseforståelse, så krever dette nettopp motivasjon. Med andre ord er motivasjon en viktig komponent i arbeidet med å utvikle leseforståelse. Michael Pressley og John T. Guthrie er to viktige forskere innen feltet leseforståelse, og deres forskning og litteratur er en viktig del av teorigrunnlaget i oppgaven. Det er også de norske forskerne Ivar Bråten og Rune Andreassens litteratur om leseforståelse. I den delen av oppgaven som handler om motivasjon, trekkes spesielt tre komponenter frem som særskilt relevante for lesemotivasjon: målorienteringen mestringsmål, forventning om mestring og indre motivasjon. I forlengelsen av indre motivasjon trekkes også rollen interesse spiller inn. Aktuell litteratur i denne delen av oppgaven omhandler disse komponentene, og inkluderer Carol Dweck, Jeanne Ellis Ormrod og Schunk, Pintrich & Meece. Men også i denne delen av teorikapitlene trekkes forskningen til John T. Guthrie inn. Han har sammen med andre forskere ved University of Maryland utviklet et leseprogram som kalles Begrepsorientert leseundervisning («Concept-Oriented Reading Instruction»). Dette programmet er et eksempel på hvordan man kan flette motivasjon inn som en komponent i arbeidet med leseforståelse. En av målsetningene til dette programmet er nemlig å utvikle engasjert lesing hos elevene og økt leseforståelse gjennom motiverende tiltak og arbeid med lesestrategier (Guthrie, Wigfield & Perencevich 1997). Begrepsorientert leseundervisning bifalles som et «veloverveid tiltak» (Bråten 2007), og kan vise til gode resultater. Men det er et stort og ressurskrevende program, og dette betyr at det ikke nødvendigvis er lett for en enkelt lærer som ønsker å jobbe etter metoden å sette i gang på egen hånd. Begrepsorientert leseundervisning er ikke alene om dette, det finnes flere såkalte multistrategiprogrammer, som kombinerer en rekke tiltak og komponenter som til sammen skal føre til økt leseforståelse. Og flere av dem kan vise til god effekt (Pressley 2006). Men de er ressurskrevende. Det er synd om tiltakene som forskning viser har god effekt skal være forbeholdt bare de lærerne som jobber i land eller ved skoler som har gått inn for å satse på et av disse store programmene. Jeg ønsket derfor å undersøke om noen slike tiltak kunne ha effekt også når de settes inn uten å være en del av et større program. Det var utgangspunktet for studien jeg gjennomførte, og som empiridelen av oppgaven handler om. Metode og problemstillinger Jeg ønsket å undersøke om tiltak hentet fra større leseprogram kunne ha effekt også løsrevet fra programmet, i enkeltstående, korte økter. I valget av tiltak jeg ville undersøke, var jeg inspirert av Begrepsorientert leseundervisning. I dette programmet er det viktig å skape engasjerte, indre motiverte lesere, som leser strategisk og dermed utvikler sin leseforståelse. Et av tiltakene Guthrie foreskriver for å oppnå dette er å gi elever såkalte «hands on-opplevelser», «førstehåndserfaringer knyttet til de sentrale begrepene» (Andreassen 2007:268). Et annet viktig tiltak er aktivering av forkunnskaper utført i en sosial setting (Andreassen 2007:269). Disse to tiltakene ble valgt ut til studien. Studien ble designet som et ekte eksperiment der 6 sjetteklasser med til sammen 130 deltakende elever leste den samme fagteksten, men hvor måten teksten ble introdusert og kontekstualisert på var ulik for elevene. Formålet med eksperimentet var å finne ut om disse to tiltakene hadde effekt også i slike korte økter. Jeg ville vite om det kunne påvises effekt på leseforståelsen, og om det kunne påvises effekt på elevenes indre motivasjon for å lese om innholdet i teksten. Forskningsspørsmålene jeg ville undersøke kan formuleres i følgende problemstillinger: 1) Kan en kort økt med aktivering av forkunnskaper ha effekt på leserens forståelse av innholdet i en faktatekst? 2) Kan den korte økten med aktivering av forkunnskaper også ha effekt på leserens indre motivasjon for å lese faktateksten? 3) Kan en kort økt med «hands on»-aktiviteter ha effekt på leserens forståelse av innholdet i en faktatekst relatert til aktiviteten(e)? 4) Kan den korte økten med «hands on»-aktivitetene ha effekt på leserens indre motivasjon for å lese faktateksten? Studien ble designet med en kontrollbetingelse, som bare skulle lese en fagtekst uten et spesielt tiltak, og deretter ta en prøve som målte indre motivasjon og så en prøve som målte forståelsen av teksten. De to andre betingelsene hadde hvert sitt tiltak: En økt med aktivering av forkunnskaper gjennom lærerstyrt gruppesamtale på den ene betingelsen, og en økt med hands on -erfaringer knyttet til tekstens tema på den andre betingelsen. Begge tiltakene varte i 7 minutter. Etter gjenomført tiltak og lesing av fagtekstenfikk elevene på disse to betingelsene de samme prøvene som elevene på kontrollbetingelsen. I tillegg ble alle elevene på alle tre betingelser en uke før tiltaket målt på leseferdigheter, generell lesemotivasjon og på om de hadde noen forkunnskaper om tematikken i fagteksten. Resultater og hovedkonklusjoner Resultatene viser 3 hovedfunn. Det første funnet er at deltagerne i både betingelsen som dreide seg om å aktivere forkunnskaper i gruppe, og hands on-betingelsen hadde betydelig bedre leseforståelse enn deltagerne i kontrollbetingelsen, og at dette ikke skyldtes de på forhånd målte individuelle forskjeller i leseferdighet, lesemotivasjon eller forkunnskaper. Et annet funn var at det ikke var signifikante forskjeller mellom leseforståelsen til forkunnskapbetingelsen og hands on-betingelsen. Et siste funn var at ingen av de to betingelsene viste noe effekt på indre motivasjon. Ut ifra dette kan man konkludere med at tiltakene hadde signifikant effekt på elevenes leseforståelse, selv etter en forholdsvis kort økt på 7 minutter. Dette indikerer at måten lærere introduserer og kontekstualiserer en fagtekst på påvirker hvor mye elevene forstår av teksten. Ut ifra denne studien kan man derfor hevde at lærere bør gjøre nøye vurderinger og bevisste valg med hensyn til hvordan de introduserer og kontekstualiserer tekster i klasserommet. | nor |