Å vite og kunne

Abstract

Tema for oppgaven er hvordan behovet for teoretisk og praktisk kunnskapstilegnelse er balansert i læreplan - og styringsdokumenter i håndverksfag etter Reform 94 og frem til i dag. Mange aktører innenfor ulike bedrifter og organisasjoner har gitt uttrykk for at de mener 2+2-modellen ikke er så godt egnet i forhold til å få frem dyktige håndverkere. 2+2-modellen vil si at eleven først går to år på skole for så å være to år i lærebedrift før han/hun går opp til svenneprøve. Høyt frafall, lave karakterer og stryk bland elevene er med på å underbygge et slikt synspunkt. Hensikten med oppgavens tittel «Å vite og kunne» er å frembringe refleksjon over forskjell mellom det å vite og det å kunne. Problemstilling: Hvordan balanseres hensynet til bred og generell kompetanse med behovet for faglig spesialisering i utdanning i håndverksyrker innenfor rammen av 2+2 modellen for organisering av opplæring i skole og i bedrift? Dokumentene som er aktuelle i oppgaven er St. meld. Nr. 33 (1991-92) Kunnskap og kyndighet- om visse sider ved videregående opplæring, Læreplan for videregående opplæring Studieretning for formgivningsfag i Reform 94 (R94), Meld. St. nr.30 (2003-2004) Kultur for læring og Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk i Læreplan for Kunnskapsløftet 06 (LK06). Disse analyseres utfra forskningsspørsmålene I: Hvordan er fokus på praktiske ferdigheter i læreplan- og grunnlagsdokumenter? II: Hvordan er fokus på den teoretiske kompetansen i læreplan- og i grunnlagsdokumenter? -og III: Hvordan forenes behovet for praktisk oppøving med allmenndannende kunnskap i dokumentene? Utfra en forforståelse om at håndverksferdigheter fremmes gjennom praktisk oppøving, og at 2+2 modellen derfor er dårlig egnet som modell for å fungere innenfor håndverksutdanningen har jeg ved hjelp av kvalitativ, hermeneutisk metodetilnærming analysert dokumentene i henhold til forskningsspørsmålene. Læreplanene er i utgangspunktet dokumenter som skal gi føringer for hva som skal skje i undervisningen, og hvorfor. Læreplan for videregående opplæring Studieretning for formgivningsfag, grunnkurs R 94 er oppsiktsvekkende fordi den i sin ordlyd tilsynelatende er praktisk rettet i sine ord og beskrivelser, men i praksis kun beskriver handlingen «å tegne». For formgivningsfag som frisør, søm, urmaker og så videre, vil det ikke ha relevans til de konkrete oppgavene de skal gjøre. I kapittel 2 skisseres det opp et historisk bakteppe for fagopplæringen i Norge helt tilbake til 1700-tallet. Kapittelet er delt inn i 4 epoker, og det blir vektlagt hvordan organisering av fagopplæringen har endret seg i takt med de ulike utdanningspolitiske og samfunnsmessige endringer. Det er viktig å sette opp en plattform som sier noe om hvordan fag og yrkesopplæring har vært organisert, og for å belyse at det ikke alltid har vært sånn at skolen har tatt hånd om videreutdanning i håndverksfagene. Det vil i kapittel 3 redegjøres kort for viktige begreper før en fyldigere gjennomgang av hovedbegrepene teori og praksis, viten og kyndighet. Disse er belyst ved hjelp av Tone Kvernbekks (2010) analyse av teori som sterk og svak, og Tone Saugstads artikkel (i Andersen og Ellegaard, 2012) som skiller mellom det vi vet og det vi utfører. Nina Bonderup Dohns (i Andersen og Ellegaard, 2007) sosialkonstruktivistisk tilnærming til praksisbegrepet er belyst, og også brødrene Dreyfus (1999) modell om ferdighetstilegnelse. Det er valgt en kvalitativ undersøkelsesmetode, og en hermeneutisk tilnærming til dokumentenes innhold. Jeg har tolket elementer i dokumentene og sett på oppbygging og helhet i planene. Analyse med resultater og funn viser at for lite fokus på praktisk ferdighetstilegnelse i læreplandokumentene kan være med på å teoretisere håndverksfagene. Dette kan ha en demotiverende effekt på teoritrøtte elever og være en medvirkende årsak til det store frafallet vi ser i fag og yrkesopplæringen. Større fokus på praktiske ferdigheter i dokumentene ut fra et mestringsperspektiv kan bety større motivasjon. Læreplandokumentene viser i liten grad fokus på praktiske ferdigheter i grunnkurs for håndverksfag.