Agnus Dei og Brudedalere - En studie av tradisjonelt draktsølv og ulike forståelser av gjenstanders virkningskraft

Abstract

Dette er en kulturhistorisk undersøkelse med utgangspunkt i gjenstandstypen Agnus Dei/brudedalere. Dette er betegnelser på en type medaljonger laget av metall (de fleste av sølv) utformet med ulike teknikker og motiver. Gjenstandene i gruppen har klare fellestrekk, men deres utforming, funksjon og betydning har også variert mellom ulike tider og kontekster. Agnus Dei er et sakramentalium i den katolske kirke, som velsignes, og bæres på seg som beskyttende gjenstand. Brudedalere har vært en del av det tradisjonelle, norske draktsølvet, spesielt mye brukt ved bondebryllup i tidlig-moderne tid. I Norge har en brukt Agnus Dei som alternativt navn på disse, om brudesølv, og som betegnelse på et vernemiddel mot både fysiske plager og overnaturlige krefter. Oppgaven er for det første en historisk undersøkelse av denne gjenstandstypen, av hva slags gjenstander dette er, og hvordan de har blitt brukt i tidlig-moderne tid i Europa, spesifikt i Norge. For det andre er oppgaven en undersøkelse av samspillet mellom mennesker og gjenstander, som blant annet oppstår gjennom ritualisert handling. Perspektivet mitt er å se på Agnus Dei/brudedalere som en del av religionens materialitet, som gjenstander som har blitt tillagt beskyttende virkningskraft på bakgrunn av trosforestillinger om åndelige krefter som kan ha virkning i det jordiske. Dette samspillet mellom sosialt meningsinnhold og materielle former betegner jeg som objektiveringsprosesser. Videre analyserer jeg norske bondebryllup som et overgangsritual, som kan belyse hva slags funksjoner og betydninger som har blitt lagt i draktsølvet, og årsaker til at vernemidler ble tatt i bruk ved slike livsoverganger. Teoretiske perspektiver og begreper er hentet fra materielle kulturstudier og ritualteori. Som materielle kilder har jeg studert bevarte brudedalere fra Norsk Folkemuseums samling. De skriftlige kildene er i hovedsak tekster fra 1700-tallet (topografier og tekster skrevet av geistlige), samt folkeminner samlet inn på 1800- og 1900-tallet. Jeg har altså kombinert gjenstands- og tekststudier. Metoden har bestått i å gå gjennom et omfattende og variert kildemateriale, som jeg så har gjort et strategisk utvalg fra. Videre har jeg gjort nærstudier av dette utvalget, og gjort komparative undersøkelser av kildematerialet.

This thesis examines the group of artefacts known as Agnus Dei/brudedalere. The name refers to a type of metal pendant (usually made of silver). Although production techniques, and motives vary among them, the artefacts share enough similarities that they make a group, Variations stem from factors such as time and context of use. Agnus Dei is a sacramental in the Catholic Church, where it is a blessed item worn for protection. Brudedalere were part of the Norwegian folk costume jewellery, particularly the bridal silver. These have also been called Agnus Dei, as have a protective agent against natural or supernatural dangers. This thesis explores the history and development of this group of artefacts, in Europe generally, and particularly in Norway. It also examines the dynamic relation between humans and their physical environment, between mind and matter. This relation is often expressed through rituals. I call this process the dialectics of objectification. I view Agnus Dei/brudedalere as part of the materiality of religion, as artefacts given agency through beliefs in supernatural effects in the natural world. I also see traditional Norwegian weddings as a rite of passage, as a frame for the analysis of why certain functions and meanings were attached to the folk costume jewellery in the celebration of this transition.