| dc.description.abstract | I april 1989 la regjeringen Brundtland frem et forslag til ny energilov som hadde til hensikt å styrke den politiske styringen av elektrisitetsforsyningen. Proposisjonen ble stanset av Stortinget, og året etter skjedde det et regjeringsskifte som bidro til at forslaget aldri ble vedtatt. Den nye borgerlige samarbeidsregjeringen fremmet nemlig et eget forslag til ny energilov, der marked og konkurranse skulle avløse politisk styre og monopol. Loven ble enstemmig vedtatt av Stortinget i juni 1990, og åpnet opp for etableringen av et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk energi. Da Syse-regjeringen måtte gå av i oktober samme år, valgte Arbeiderpartiet meget overraskende å akseptere og videreføre denne markedsreformen. Hvorfor valgte Arbeiderpartiet å stille seg bak en omfattende markedsreform i elforsyningen som åpnet opp for kjøp og salg av elektrisk energi? Partiet hadde jo tradisjonelt vært en representant for det motsatte, nemlig sterk statlig styring innenfor kraftsektoren. Arbeiderpartiets linjeskifte på dette feltet må sees i sammenheng med samfunnsutviklingen for øvrig, og den mer generelle moderniseringen av partiets politikk på 1980-tallet. Mindre fokus på statlig styring, og en større aksept for markedskreftene preget utviklingen i partiet i årene før energiloven ble innført. Nedleggelser og omstillinger innenfor den statlige industrien, samt modernisering og effektivisering av offentlig sektor var nå blitt viktige områder som Arbeiderpartiet prioriterte. De liberalistiske tankene som handlet om avregulering, forenkling og effektivisering, rammet også elkraftsektorens ineffektive struktur. Det ble et krav om at kraftsektoren skulle være samfunnsøkonomisk lønnsom, og drives på lik linje med private markedsorienterte bedrifter. Den sterke motstanden i kraftbransjen mot Arbeiderpartiets opprinnelige forslag til ny energilov, bidro til at partiet slo fra seg idéen om et planstyrt og regulert kraftmarked. Spesielt forslaget om tvangssammenslåing av små kraftverk møtte sterk lokal motstand. Det er heller ikke usannsynlig at den europeiske integrasjonsprosessen som ble satt i gang på midten av 1980-tallet påvirket Arbeiderpartiets syn på den nasjonale energipolitikken. Bak denne nye kursen sto et tilsynelatende reformert Arbeiderparti dominert av Gro Harlem Brundtland og en indre kjerne av modernister, eksperter og sosialøkonomer med nye visjoner og mål. | nor |