Med dialog for øye? Syn på forskningskommunikasjon ved Det medisinske fakultet, UiO.

Abstract

Denne oppgaven studerer syn på allmennorientert forskningskommunikasjon blant et utvalg sentrale aktører ved Det medisinske fakultet, UiO. Oppgaven har en vitenskapsteoretisk tilnærming, og benytter Allan Irwins (2008) tre nivåer for tenkning rundt allmennorientert forskningskommunikasjon. Metoden er kvalitativ, og oppgaven bygger på tekstanalyse av UiOs og Det medisinske fakultets strategiplaner for 2010-2020, og på semi-strukturerte intervjuer med en kommunikasjonsrådgiver, to professorer og en stipendiat. Oppgaven avdekker at det i strategiplanene i hovedsak er tradisjonelle føringer som gis, for arbeid med allmennorientert forskningskommunikasjon. Videre avdekker oppgaven at de fire intervjuede aktørene i hovedsak gir uttrykk for et tradisjonelt syn på allmennorientert forskningskommunikasjon, tilsvarende tenkning på nivå én (Irwin 2008). Formålet med kommunikasjonen er i hovedsak å opplyse lekfolk om forskning og korrigere feiloppfatninger, slik at de kan forbedre sine liv og bli villige til å støtte forskningen. Holdningen til lekfolk bærer tydelig preg av å være ovenfra og ned, og aktørene tegner et bilde av allmennheten som en «ullen masse» som kun kan ha en begrenset rolle i møte med forskning. Når de etterspør dialog og debatt, knytter de det ikke til ønsker om reelt å involvere lekfolk i forskningen, eller til at dialog med lekfolk må ses som en viktig og integrert del av forskningen.

This thesis studies the view on public science communication among a sample of key actors at the Faculty of Medicine at the University of Oslo. The thesis utilizes Allan Irwin s (2008) three orders of thinking about scientific culture and public communication. The method is qualitative, and the research is based on textual analysis of the University of Oslo and Faculty of Medicine's strategic plans for 2010-2020 and semi-structured interviews with four key actors in the Faculty; a communications advisor, two professors and a research fellow. The textual analysis of the strategic plans reveals that mainly traditional guidelines are given for working with public science communications. Furthermore the thesis uncovers that the four interviewed participants in general also express a traditional view on public science communication, similar to thinking in Irwin s first order. The purpose of the communication is mainly to educate lay people about research and correct misconceptions, so that they can improve their lives and be willing to support research. The attitude towards the laity show clear signs of being top-down, and the actors draw a picture of the public as a "woolly mass" that can only have a limited role in research. When they request dialogue and debate, the actors do not emphasize that dialogue with the laity must be seen as an important and integral part of the research.