| dc.description.abstract | Utgangspunktet for oppgaven er at all empirisk forskning har rettet fokuset mot minoritetsspråklige elever som en sammensatt gruppe med svake skoleprestasjoner. På bakgrunn av denne problemstillingen: «hva er sammenheng mellom vokabular og leseprestasjoner hos minoritetsspråklige elever?» har jeg ved hjelp av litteraturgjennomgang, sett på et utvalg av eksisterende nasjonale og internasjonale empiriske studier. Mitt utgangspunkt var å drøfte ulike faktorer ved en slik fremstilling av minoritetsspråklige elever. Å lykkes med lesing krever evne til å avkode og forstå skrevne ord (Snow 2003). The National Reading Panel (2000) har identifisert vokabular som ett av fem nøkkelområder for utvikling av leseferdigheter, og forskning viser at hovedårsaken til manglende leseforståelse hos minoritetsspråklige elever er utilstrekkelig vokabular (Melby-Lervåg & Lervåg, 2009; Aukrust & Lervåg, 2010). Flere har understrekt (Biemiller, 2007; Kulbrandstad, 2008; Melby-Lervåg og Lervåg, 2009) at barn som har begrensede muntlige ferdigheter (produktivt vokabular) på andrespråket ved skolestart står i fare for å utvikle lesevansker senere. Samtidig vet vi at det er store forskjeller i barns vokabular ved skolestart, og at denne forskjellen vil fortsette å øke dersom det ikke settes inn tiltak. Forskning som har sammenlignet minoritetsspråklige elevers leseprestasjoner med enspråklige majoritetsspråklige elever rapporterer om et gap mellom disse. Gjennomgangen av utvalgte forskning viser at ordforrådet er avgjørende for god leseforståelse og læringsutbyttet i skolen. I den tidlige leseopplæringen, som dreier seg i stor grad om ordavkoding viser samlet resultater at minoritetsspråklige elever ikke er særlig svakere enn enspråklige elever. I noen tilfeller (Lervåg & Melby- Lervåg 2009) rapporterer metaanalyser at tospråklige elever er bedre til å avkode, enn enspråklige elever. Variasjonen i leseforståelsen forklares i stor grad av elevenes vokabular. Studiene viser at i den senere opplæringen, der skoleprestasjonene i mange teoretiske fag er avhengig av at elevene er i stand til å forstå innholdet i tekst, øker gapet mellom enspråklige- og tospråklige elever. Studier som har undersøkt sammenhengen mellom begrepsforståelse på morsmålet og leseforståelse på andrespråket har vist svært liten til ingen sammenheng. Noe som innebærer at det er begrepsforståelsen på andrespråket som er avgjørende for innholdsforståelsen. Nyanseringen av minoritetsspråklige elever som en sammensatt gruppe er i oppgaven lagt frem ved å diskutere dagens utdanningspolitiske syn med stortingsmeldinger og evalueringer | nor |