| dc.description.abstract | Sammendrag Temaområde og problemstilling I et samfunn som preges av stadige endringer og økende kunnskapskrav må skolen hele tiden fornye og videreutvikle seg for at alle elever skal få best mulig utbytte av opplæringen. Utviklingsarbeid har i denne sammenheng blitt en strategi skolen tar i bruk for å møte disse kravene. Denne oppgaven tar for seg hvordan skolen i praksis gjennomfører systematisk utviklingsarbeid. Det er derfor gått i dybden på to tidligere utviklingsprosjekter. Det ene prosjektet (case 1) har hatt fokus på å øke tilhørigheten og inkludering for ungdommer med alvorlige atferdsvansker, gjennom å utvikle systemretta tiltak med basis i arbeid med klasse- og læringsmiljø. Det andre prosjektet (case 2) har hatt fokus på arbeid med utbedring av læringsmiljø for å redusere og forebygge problematferd. Problemstillingen som belyses er: "Hvordan går skolene i to utviklingsprosjekter frem for å skape endring i praksis, hvilke endringer og i hvilken grad har prosjektet ført til varige endringer?" For å avgrense oppgaven er det formulert to underproblemstillinger som vektlegges betydelig: " På hvilken måte involveres lærerne i utviklingsarbeidet?" " Hvilken betydning har bruken av verktøy for endring av praksis?" Oppgaven er dermed sentrert omkring hvordan lærerne involveres i utviklingsarbeidets ulike prosesser, samt hvilke verktøy (endringsartefakter) lærerne tar i bruk og hvilke endringer dette fører til. Metodisk tilnærming og teoretisk bakgrunn I denne oppgaven er det valgt en kvalitativ metode som fremgangsmåte for å svare på problemstillingene. Arbeidet har derfor hovedsakelig bestått i å gjennomføre dokumentanalyse av evalueringsrapportene fra de to utviklingsprosjektene. I tillegg er det foretatt to halvstrukturerte intervjuer med to lærere som deltok i hvert sitt prosjekt. Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er aktivitetsteori. Teorien har fokus på hvordan mennesker utvikler og endrer seg gjennom deltakelse i en sosial praksis, som for eksempel en organisasjon, i tillegg hvordan menneskene over tid bidrar til å forme denne sosiale praksisen de er en del av. Det er valgt å benytte noen utvalgte aktivitetsteoretiske begreper. Lærerkollegiet ses som et aktivitetssystem eller et virksomhetssystem bestående av en gruppe mennesker som deler et felles objekt/formål og som ved å benytte ulike artefakter orienterer seg mot dette formålet. Oppgaven ser spesielt på relasjonen mellom subjektene (lærerne), objekt/formål i endringsarbeidet og artefaktene som tas i bruk, og hvordan disse tre elementene påvirker hverandre gjensidig og preger aktiviteten som foregår i endringsarbeidet. Hvordan denne aktiviteten påvirker lærerne, elevene og miljøet i skolen står også sentralt. Hovedfunnene i denne studien er også drøftet i lys av tidligere forskning på skoleutvikling og hvilke faktorer som her viser seg å ha betydning for endringsarbeid i skolen. Hovedfunn I utviklingsprosjektene har hoveddelen av arbeidet bestått i å finne frem til og prøve ut ulike endringsartefakter for å realisere formålet om å utbedre læringsmiljøet, forebygge og redusere problematferd og øke elevenes tilhørighet til skolen. Denne studien viser at endringsartefaktene har hatt stor betydning i utviklingsarbeidet i skolene. Gjennom bruken av disse griper lærerne konkret tak i praksis for å skape endring. I begge prosjektene tyder det på at bruken av verktøyene har bidratt til å endre både lærernes oppfatninger og læringsmiljøet. En ser noen likhetstrekk mellom prosjektene når det gjelder disse endringene. Lærerne har blant annet fått en økt bevissthet rundt hvordan deres egen atferd påvirker elevenes atferd. Fokuset på hvordan en kan håndtere problematferd har endret seg fra å se på enkeltelever til å se mer på hele miljøet rundt elevene, og hvordan en kan arbeide med dette for å forebygge og redusere problematferd. I læringsmiljøet er det skjedd en positiv utvikling blant annet i form av mindre problematferd, bedre arbeidsro i klassen, og økt trivsel og deltakelse blant elevene. Videre er det i denne studien pekt på involvering av lærerne og bruken av et overordnet koordinerende verktøy som to sannsynlige suksessfaktorer. Disse ser ut til å ha hatt særlig betydning for utviklingsarbeidet i skolene, og spesielt i forhold til hvilke varige endringer prosjektdeltakelsen har medført. Forskningslitteraturen som presenteres i denne oppgaven viser blant annet at en bred involvering av personalet gir bedre vilkår for å lykkes i utviklingsarbeidet. Denne oppgaven viser at involveringen av lærerne er forskjellig i de to prosjektene. I case 2 involveres alle lærerne i utviklingsarbeidets ulike prosesser, mens det i case 1 er 8-9 lærere av hele kollegiet på 110, som involveres. Gjennom at lærerne involveres får de muligheten til å utvikle et eierforhold til utviklingsarbeidet, som vil være av betydning for hvor godt endringsarbeidet forankres i skolen. Prosjektet i case 2 ser ut til å ha hatt en bredere forankring i skolen, enn hva tilfellet var i case 1. Det kan tyde på at å involvere alle lærerne bidrar til at det utvikles en samarbeidskultur der det defineres en felles forståelse av utfordringer, visjoner og strategier som skal benyttes i arbeidet. På denne måten legges det til rette for å skape engasjement og deltakelse i hele lærerkollegiet der alle drar sammen i retning av et felles mål. En bred involvering av lærerne kan ha hatt betydning for at de i case 2 i større grad enn i case 1 har fortsatt med utviklingsarbeidet etter prosjektslutt. Det tyder på at skolen ved å involvere alle lærerne vil ha en større menneskelig ressurs til å ta vare på og dra nytte av kunnskap og erfaringer fra prosjektet i det videre arbeidet med å utvikle skolen. Videre er det i denne studien pekt på at å benytte et overordnet koordinerende sekundærartefakt med en relativt tydelig fremgangsmåte bidrar til å skape systematikk og kontinuitet i endringsarbeidet, ved at det gir oversikt over og strukturerer bruken av primærartefakter. I case 2 tyder det på at bruken av et slikt type verktøy i kraft av LP-modellen også har bidratt til å skape varige endringer. Ved at de i prosjektperioden har arbeidet grundig og kontinuerlig gjennom bruk av dette endringsartefaktet har det internalisert seg i skolen og blitt et artefakt som brukes i arbeidet med å utbedre læringsmiljøet også etter prosjektperioden. I case 1 er det imidlertid ikke benyttet et overordnet koordinerende sekundærartefakt i utviklingsarbeidet. Selv om det tyder på at lærerne også her har brukt primærartefaktene systematisk har de ikke hatt en overordnet fremgangsmåte å forholde seg til i arbeidet med å finne frem til og teste ut endringsartefakter i praksis. Som nevnt har verktøyene som ble benyttet i prosjektperioden gitt positive resultater men empirien fra dette prosjektet gir ingen indikasjoner på at arbeidsmetodene ble videreført etter prosjektslutt. Det kan tyde på at lav grad av lærerinvolvering kan være en årsak til at arbeidsmetodene ikke er videreført. Eller det kan skyldes at skolen ikke har tilegnet seg et overordnet verktøy med en tydelig fremgangsmåte til å ta i bruk i videreføringen av arbeidet. Hovedfunnene i denne studien peker dermed på at dersom endringsarbeid skal få fotfeste i skolen bør en sikre en bred involvering av lærere. I tillegg kan bruk av et overordnet verktøy bidra til å sikre fremdrift og systematikk i arbeidet, samtidig som at skolen ved å lære seg å håndtere dette verktøyet også tilegner seg et verktøy som kan brukes i det videre arbeidet med å utvikle skolen. | nor |