Abstract
Oppgaven omhandler endringen i folketrygdlovens regler om uførestønad, som trer i kraft 1. januar 2015. Hovedproblemstillingen er om lovendringen gir uføre forbedrede økonomiske insentiver til å utnytte sin restarbeidsevne. For å besvare spørsmålet er det først gitt en oversikt over lovreglene før og etter 2015. Deretter er det konstruert en rettsøkonomisk modell basert på lovreglene og visse forutsetninger, der de økonomiske konsekvensene av å utnytte ulike mengder restarbeidsevne er illustrert for ulike nivåer av tidligere inntekt. Insentivvirkningen er forutsatt tilknyttet hvor stort det samlede økonomiske utbyttet er sammenlignet med mengden arbeidsinnsats, samt en vurdering av hvilken risiko den uføre må utsette seg for ved de ulike nivåer av arbeidsinnsats, målt opp mot det samlede økonomiske utbyttet.