Abstract
Bakgrunnen for dette masterprosjektet var et ønske om å utforske hvordan sosiale medier, også kalt sosiale nettverkssider (SNS), påvirker ungdommens tilværelse. Sosiale medier har blitt en markant sosialiseringsarena de senere årene. Det var derfor et ønske med dette masterprosjektet å få innsikt i hvordan dette påvirker ungdom i utvikling. Formålet med oppgaven er dermed å undersøke om bruk av sosiale medier påvirker ungdommens psykiske helse. For å besvare dette har det blitt valgt å fokusere på sosialisering, og om endringen i sosialisering påvirker forholdet til oss selv, og da eventuelt hvordan. Problemstillingen som ble valgt for å besvare det overstående var: Hvordan kan sosiale medier påvirke ungdoms sosialisering og psykisk helse? Denne oppgaven ønsket å benytte tidligere utviklet kunnskap for å øke forståelsen for hvordan sosiale medier påvirker ungdommens tilværelse. For å få innsikt og kunnskap om problemstillingen ble det valgt å undersøke litteratur som allerede forelå på området. Denne oppgavens tematikk vil dermed bli besvart gjennom å undersøke tidligere utviklet teori og kunnskap. Litteraturstudie var derfor en formålstjenlig metode. Det er benyttet artikler fra tidsskrifter og tidligere utviklet teori på området for å besvare problemstillingen. Denne masteroppgaven ønsker å øke bevisstheten rundt ungdommens sosialisering gjennom SNS, og hvordan dette påvirker utviklingsprosessene som er innlemmet i ungdomstiden. Derfor har psykisk helse og sosialisering blitt sett på som prosesser i vekselvirkning. Hovedvekten har vært på de sosiale faktorene som ofte innlemmes i psykisk helse. Psykisk helse har i denne masteroppgaven blitt definert som en prosess fremfor en tilstand, det vil si at begrepet er en akkumulasjon av tilstander som påvirker hverandre, og gjør individet i stand til å kognitivt og affektivt evaluere sitt eget liv. Problemstillingen er vid for å kunne belyse temaet fra flere innfallsvinkler. Oppgaven er derfor bygget opp som et system, hvor det først vil bli fokusert på hvordan bakgrunn og ferdigheter kan ha innvirkning på påvirkningen SNS har på ungdommen. Deretter flyttes fokuset til sosialisering på SNS. Selv om psykisk helse blant brukere av SNS er et underliggende tema i hele oppgaven, vil dette også bli fokusert på i et eget kapittel. Viktige innfallsvinkler her er de utviklingsprosesser som inngår i ungdomsperioden. Identitet og sosialisering vil derfor bli vektlagt. V Denne teoretiske oppgaven forsøker ikke å komme frem til konklusjoner, eller dikotome slutninger om positive eller negative effekter av internettbruk, men heller skissere og drøfte flere sider ved temaet. Det har derfor vært viktig å inkludere litteratur som belyser både positive og negative sider, og heller se dem i lys av hverandre. Sosiale medier er blitt en naturlig del av ungdommens virksomhet, men SNS trenger ikke forringe sosial kontakt på fysiske arenaer, og kan like gjerne supplere ungdommens sosialitet. Gjennom denne masteroppgavens problemstilling, er det likevel nødvendig å peke mot de påvirkninger mediert sosialitet har på brukerne. Derfor er det også vist til internettavhengighet. Innenfor et psykososialt perspektiv har internettavhengighet blitt behandlet som en konsekvens av bakenforliggende faktorer. SNS kan brukes som en kompensasjon for mangelfull sosial kontakt, forsøk på mobilisering av ressurser i sine sosiale nettverk eller som eskapisme fra vanskelige forhold. Sosiale medier påvirker ungdommens sosialisering og psykiske helse særlig gjennom tre forhold; synlighet, tilgjengelighet og sosiale nettverk. Synligheten ved SNS har blitt belyst gjennom teorien om Panoptikon, og hvordan dette depriverer ungdommen for det selvrefleksive ved identitetsutvikling. Gjennom å fokusere på tilhørighet og overfladisk informasjon i identitetsbyggingen på SNS, forringes de dypere sidene ved individet. Det kan også se ut til at det ikke lenger er klare distinksjoner mellom online- og offline-identiteter. Identitet har vært et viktig aspekt for å forstå hvordan SNS påvirker psykisk helse, både innenfor rammen av sosiale medier, men også virkningene dette kan ha i offline-verdenen. Samtidig gjenspeiles også personlighetstyper i sosiale medier, noe som kan legge premisser for både bruk og opplevelse av SNS. Hvordan SNS påvirker sosialisering og psykisk helse, er også knyttet opp mot sosiale nettverk og sosial kapital. Dette er vanskelige områder å utlede konklusjoner fra, men noen teorier viser tendenser til at SNS fører til svake sosiale bånd, uten å styrke dem over tid. Det er også artikler som viser at til tross for økt sosialisering gjennom SNS nivelleres ikke følelsen av ensomhet. Sosial kapital og sosiale nettverk gjennom SNS har dermed kanskje ikke de samme iboende ressursene som mer tradisjonelle relasjoner. Dette har vært et viktig anliggende for å besvare problemstillingen, både i forhold til sosialisering og psykisk helse.