«En ubegrændset Fremtid». Riksarkivarembetet 1874-1886

Abstract

Oppgaven er en studie av en institusjon i utvikling. Hypotesen har været at utviklingen kan karakteriseres som en institusjonalisering av Riksarkivet og riksarkivarembetet. Denne oppgaven har tatt utgangspunkt i hvorfor riksarkivarembetet ble opprettet i 1876, hva som kjennetegnet riksarkivarens faglige og vitenskapelige prioriteringer i tiåret etterpå, og i hvilken grad myndighetene ga sin tilslutning til disse prioriteringene. Riksarkivarembetet ble opprettet i 1875 for å sikre historisk, administrativ og juridisk faglig kompetanse i lederstillingen. Regjeringen utnevnte Michael Birkeland til riksarkivar i desember 1875. Det fikk betydning for Riksarkivets historie og for utformingen av det nye embetet i tiåra etter reformen. Det som først og fremst kjennetegnet riksarkivar Birkelands arkivpolitikk var den store aktiviteten. I tiåret etter 1876 fremmet han en lang rekke forslag til nye reguleringer, stillinger og organisasjoner. Han prioriterte det sentrale, det statlige og det overordnede framfor det lokale eller private. Michael Birkeland fungerte både som vitenskapsmann, administrator og arkivpolitiker i sin rolle som riksarkivar. Fra midten av 1870-åra til midten av 1880-åra økte antallet besøk og henvendelser. I samme periode ble den vitenskapelige delen av virksomheten utvidet. . Det ble aldri vedtatt noen instruks for riksarkivar Michael Birkeland, men forholdet mellom Riksarkivet og andre myndigheter ble gradvis mer formalisert. Dette var delvis et resultat av riksarkivarens egne initiativer, og av større politiske endringer som skjedde i perioden. Opprettelsen av riksarkivarembetet var en viktig hendelse i Riksarkivets historie på 1800-tallet. Reformen skapte en plattform som Michael Birkeland kunne arbeide ut ifra. Det gjorde riksarkivaren i stand til å fremme arkivpolitikk mer uavhengig av de politiske myndighetene. Gjennom reformen i 1875 og arbeidet som fulgte i årene etterpå, ble Riksarkivet og riksarkivarembetet institusjonalisert.