Korridorpasienter - rom for kvalitet. En sammenligningsstudie på pasienterfaringer ved Avdeling for hjertesykdommer, Akershus universitetssykehus ved Avdeling for hjertesykdommer, Akershus universitetssykehus

Abstract

Avdeling for hjertesykdommer, Ahus, har på grunn av stor pasienttilstrømning måttet plassere pasienter i korridor. En ønsker å undersøke hvorvidt det er en forskjell i pasienterfaringer hos pasienter som ble plassert i korridor, og pasienter som ble plassert på ordinære pasientrom. 11 dimensjoner i pasienterfaringer blir sammenlignet ved bruk av et spørreskjema, kalt GS-PEQ (Generic Short Patient Experiences Questionnaire), for voksne pasienter i somatikk med døgnopphold. 4 dimensjoner: organisering, utstyr, tilfredshet og utbytte viste signifikante forskjeller mellom gruppene. Dimensjoner som måler personale-pasient-forhold som kommunikasjon med behandlerne, tillit til behandlernes faglige dyktighet, tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet, informasjon, tilpasning, involvering eller feilbehandling har ingen signifikante forskjeller. Studien viser beskjedne funn og effektforskjeller uten klinisk relevans. Samhandling mellom korridorpasienter og personale er godt ivaretatt, og viser seg å ikke være annerledes enn for pasienter på ordinære sengerom, både i pleie- og behandlingsøyemed.

Department for heart disease, Akershus University Hospital, has due to limited capacity had to place patients in the corridor. We wanted to investigate whether there is a difference in patients experiences of the health services between patients located in a hallway and patients in ordinary rooms. 11 dimensions of patient experiences are compared using a questionnaire, called the GS-PEQ (Generic Short Patient Experiences Questionnaire) for adult in-patients. Four dimensions: organization, equipment, satisfaction and outcome showed significant differences between the groups. Dimensions that measure staff-patient relationship, as communication with clinicians, confidence in clinicians professional skills, confidence in nurses professional skills, information, customisation, involvement or incorrect treatment have no significant differences. The study shows modest findings without clinical relevance. Interactions between staff and hallway patients are adequate, and is found to be no different from interactions between staff and patients on regular rooms, regarding both nursing and treatment issues.