| dc.description.abstract | Private helsetjenester er en stor, økende og viktig del av de offentlige helsetjenestene i Norge. Noe av dette gjelder faste driftsavtaler med private, men mye er også konkurranseutsatt. For eksempel bruker Helse Sør-Øst RHF bruker i 2014 nærmere 4 mrd. kroner basert på anbudskonkurranser. Kunnskap om effekter av konkurranseutsetting er derfor et viktig samfunnsmessig anliggende. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i regi av private, har vært konkurranseutsatt av Helse Sør-Øst RHF siden rusreformen i 2004. I denne oppgaven stilles det spørsmål ved hvorvidt dette har bidratt til bedre ressursutnyttelse. For å belyse problemstillingen er det benyttet en kvalitativ metode der intervjuer med tre informanter utgjør et såkalt strategisk utvalg. Utvalgskriteriene som er brukt for å søke å dekke variasjonsbredden i populasjonen, er primært virksomhetenes antatte forutsetninger for å møte konkurranseutsettingen. I all hovedsak er informantene positive til konkurranseutsettingen. Samtlige informanter mener at det har medvirket til mer målrettet og kvalitetsmessig bedre behandling, som de mener gir en bedre utnyttelse av døgnkapasiteten. De påpeker også at konkurransene har gitt en bevissthet med hensyn til pris og kostnader. De som driver langtidsbehandling sier også at pasientene er kortere innlagt enn tidligere. Informantene oppgir at det er iverksatt prosesser med kvalitetsforbedring og revisjon av egen virksomhet som følge av konkurransene, og at dette har vært viktig for uvikling av tjenestene. De relaterer kvalitetsforbedringen direkte til krav som er stilt i forbindelse med anbudsrundene og delvis til de mulighetene som konkurransene har gitt for å utvikle tjenestene. Dette er et viktig funn med tanke på at de siste avtalene som er inngått ikke er tidsavgrensede, noe som innebærer at man nødvendigvis ikke vil ha de samme, jevnlige og systematiske gjennomgangene av tilbudene. Det framkommer at den parallelle økningen i de økonomiske rammene også har vært viktig for de nevnte prosessene. Dette har vært en forutsetning for å fylle økte krav til kvalitet, da flere og mer kvalifiserte ansatte kan gi mer intensiv og bedre behandling. Selv om omfanget av endringer har vært noe forskjellig for de ulike institusjonstypene som er representert i utvalget, beskriver informantene prosessene relativt likt. De som driver døgnbasert langtidsbehandling har redusert lengden på innleggelsene. Mye tyder på at de krav som er stilt til belegg og oppfølgingen av avtalene for øvrig, har stimulert til en bedre utnyttelse av sengekapasiteten. Det har kanskje særlig gitt seg utslag i hvordan man jobber for å forhindre at pasientene faller ut fra ventelistene og hvordan man sikrer at de møte opp til behandlingsstart og ikke faller ut underveis i behandlingen. Det omtales en del transaksjonskostnader knyttet til arbeid med tilbud og oppfølging av avtalene. Dette arbeidet er imidlertid i hovedsak noe informantene selv vurderer som nødvendig/viktig og av en viss verdi for virksomhetene selv. Det er verdt å merke seg at de ikke oppfatter den forenklede anskaffelsesformen som har vært benyttet i de to siste anskaffelsene ( del-I-anskaffelse ) som vesentlig enklere. Det påpekes at den nye formen har medført en mer samarbeidsorientert relasjon. Det er metodiske forbehold knyttet til bl.a. et begrenset utvalg informanter. Det at intervjueren er ansatt i Helse Sør-Øst RHF kan dessuten ha hatt betydning for svarene som ble gitt. Likevel må man kunne si at funnene indikerer at konkurranseutsettingen har bidratt til bedre ressursutnyttelse. Dette må sees i sammenheng med en betydelig ressurstilførsel til feltet som har medført høyre bemanningsnormer og økt kompetanse. | nor |