"Der jeg trivdes best var på videregåene-og jeg hadde jo veldig tro på meg selv". En kvalitativ studie av hvordan utenlandsadopterte ungdommer opplever trivsel og selvoppfatning på videregående skole

Abstract

Formålet med undersøkelsen var å få innblikk i hvordan utenlandsadopterte ungdommer opplever trivsel og selvoppfatning på videregående skole. Utenlandsadopterte ungdommer og unge voksne er ikke en uensartet gruppe. Felles er at de er adoptert fra utlandet og at mange har like erfaringer om forhold knyttet til identitet og etnisitet. Utenlandsadopterte tenker ikke nødvendigvis selv over at de er adoptert før andre bemerker det. I møte med større og nye miljøer opplever mange at det etniske aspektet for første gang gis oppmerksomhet til. Sætersdal & Dalen (1999b) mener at dersom det etniske fremheves på en negativ måte så vil det kunne stresse eller overbetone forhold rundt etnisk og kulturell bakgrunn, noe som kan ha en negativ virkning på selvoppfatning. Videregående skole representerer endringer fra et mindre miljø til et større. For noen kan disse endringene stresse adopsjonsforholdet. Med det utgangspunktet ønsket jeg å undersøke erfaringer og opplevelser i lys av trivsel og selvoppfatning på videregående skole. Problemstillingen er følgende: Hvordan opplever utenlandsadopterte ungdommer trivsel og selvoppfatning på videregående skole? Det endelige utvalget besto av seks utenlandsadopterte ungdommer og unge voksne. Tre stykker gikk på videregående på intervjutidspunktet og tre stykker hadde videregående skole bak seg. Kvalitativ tilnærming ble valgt for å besvare problemstillingen. Semistrukturert metode ble benyttet som datainnsamlingsmetode. Denne metoden er egnet til forskning der formålet er å få innblikk i menneskers opplevelser og deres forståelse av egen situasjon. Det vitenskapsteoretiske grunnlaget i intervjuundersøkelsen har utgangspunkt i fenomenologi og hermeneutikk. Etter datainnsamlingen ble intervjuene transkribert og kodet. I kodingen benyttet jeg en induktiv- deduktiv tilnærming. Datamaterialet ble videre analysert etter Kvale & Brinkmann (2010) sine tre kontekster for fortolkning: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. Samlet har informantene en positiv opplevelse av trivsel på videregående skole.Trivsel blir sett i sammenheng med det å oppleve trygghet, inkludering, tilhørighet, å bli anerkjent og det å ha læringsmotivasjon i skolen. Riktig valg av studieprogram har særlig betydning for faglig trivsel. Informantene viser til å ha en generell positiv selvoppfatning på videregående skole. Flertallet av informantene i utvalget oppgir at de føler seg og betegner seg kun som norsk, og viser lite eller mindre interesse for adopsjonsforholdet. Hovedtrekkene viser at erfaringer og opplevelser i det sosiale miljøet på videregående skole ikke i hovedsak stresser forhold rundt etnisk og kulturell bakgrunn for utvalget i undersøkelsen. Alle opplever videregående skole som et sted der de trives. I den grad det stresser, var det knyttet til en indre usikkerhet omkring sin egen sosiale posisjon. Usikkerheten handlet om frykt for å bli oppfattet som annerledes og bli plassert utenfor et sosialt fellesskap som hadde sosial status. Frykt for og bli oppfattet som annerledes kan bli så dominerende at det kan føre til atferd og strategier som virker lærehemmende for skolearbeidet og innsatsen på skolen. Det som fremkommer i datamaterialet er at ungdomsskolen var for de fleste mer utfordrende enn videregående skole med hensyn til trivsel og selvoppfatning. Utfordrende i betydning utrygt og mindre aksepterende klassemiljø og for noen større usikkerhet omkring eget eksotiske utseende. Det kan se ut til at et utrygt og mindre aksepterende klassemiljø forsterker usikkerhet og frykt for å bli oppfattet som annerledes hos de som i utgangspunktet strever med en lavere selvoppfatning og usikkerhet.