| dc.description.abstract | Problemstillingen er: Hva slags tilbakemeldinger erfarer lærere ved to Osloskoler at er betydningsfulle for utviklingen av elevenes læring? Formålet med denne studien var å øke kunnskapen om hvordan faglig relevante tilbakemeldinger og relasjonell støtte, er praktisert og forstått av lærere på barneskolens mellomtrinn. Datainnsamlingen baserer seg på kvalitative intervjuer av fire lærere ved to barneskoler i Oslo våren 2014. Samtlige av lærerene hadde lang erfaring som kontaktlærere på mellomtrinnet.Studien fokuserer på tilbakemeldinger som støtter opp om elevenes læring. Tilbakemeldinger er forankret i teori om Vurdering for læring , formativ vurdering, relasjonsteori og teori om selvregulert læring. Studien avdekker at lærere bruker svært mange forskjellige systemer for å gi tilbakemeldinger. Blant annet gis det skriftlige tilbakemeldinger på uketester og elektroniske innleveringer i Fronter. De mer uformelle tilbakemeldingene gis når elevene jobber i timene mens læreren går rundt og veileder. Undersøkelsens lærere er i stor grad opptatt av at det gis tilbakemelding på læringsøktens mål eller tema, ut i fra kriteriene for arbeidsoppgaven. Det kan se ut til at det fokuseres på å gi konkrete tilbakemeldinger slik at eleven skjønner hva det er han har gjort som er bra, og at tilbakemeldingen dermed kan gi større læringseffekt. Her spiller det også inn at man bruker et språk som eleven forstår, og at tilbakemeldingen er forholdsvis kort. Muntlige tilbakemeldinger blir mer tilfeldige enn de skriftlige. De fokuserer ofte på klassen eller gruppen, og gis både underveis og i etterkant. Det kommer frem at det er ulike meninger i forhold til muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Det finnes ulike tilnærminger til det å gi tilbakemelding. Det skilles mellom å gi tilbakemelding på faktorer som man ønsker å forbedre hos eleven, tilbakemelding på person, ofte i form av ukritisk bruk av ros og tilbakemelding på prosess. Den sistnevnte karakteriseres som den som er mest effektiv for elevens læring, da dette er en tilbakemelding som eleven får nytte av i videre arbeid, i motsetning til det å gi spesifikk faglig tilbakemeldinger på oppgavenivå. De spesifikke faglige tilbakemeldingene er derimot godt egnet når de sier noen om hvordan kvaliteten på oppgaven kan bedres, hjelpe elever med å finne feilen og ved å peke på retningen for videre arbeid (Hattie & Timperley, 2007). Dysthe (2011) peker på viktigheten av en revidert besvarelse med utgangspunkt i tilbakemeldingene. Hun mener det er sentralt for at slike tilbakemeldinger skal ha læringseffekt. Et av studiens hovedfunn er mangelen på systemer for oppfølging av de faglige tilbakemeldingene. Samtlige av informantene var opptatt av å gi tilbakemeldinger og anså dette som viktig for elevenes læring. De var enige om at det er viktig å følge opp tilbakemeldingene videre, men ser ikke ut til å ha gode systemer for å undersøke hvordan disse tilbakemeldingene følges opp videre. Dermed risikerer man at læringseffekten av tilbakemeldingene ikke er så god som man forventer, og konsekvensen blir at mye av lærerens tilbakemeldinger ikke har optimal læringseffekt. Forskning viser at det er tilbakemeldinger på prosessen fram mot læringsmålet som har størst effekt. Dessverre så viser det seg at det er tilbakemeldinger på oppgavenivå som får mest oppmerksomhet av lærerne i skolen (Gamlem, 2014). Undersøkelsen viser at lærerne er opptatt av lærer-elev relasjon. Samtlige påpeker at relasjonen henger sammen med det faglige læringsutbyttet. I følge informantene er en støttende lærer en som elevene er positiv til. Hun er rettferdig og hjelper elevene videre i læringen og bidrar til et godt selvbilde hos eleven. En støttende lærer signaliserer at hun vil eleven vel. En god lærer-elev relasjon er basert på tillit og respekt mellom partene. Den støttende læreren lar eleven oppleve mestring, og ser hele eleven ikke bare det faglige. Samtlige av undersøkelsens informanter påpeker viktigheten av å skape en god relasjon til de elevene som er mest sårbare, på bakgrunn av faglige vansker, atferd eller vanskelige hjemmeforhold. Samtidig påpeker informantene at de er opptatt av å se alle elevene. Den relasjonelle støtten kommer til syne på ulike måter, avhengig av den enkelte lærers personlighet og naturlige væremåte. Systemer for oppfølging av lærer-elevrelasjon ble ikke nevnt. Det virket som dette arbeidet baserer seg mer på den enkeltes intuisjon. Undersøkelsen viser at det kan se ut som faglig og relasjonell støtte hører sammen. Gode relasjoner gir en bedre læringsarena. Relasjonen til læreren har betydning for om eleven tar til seg tilbakemelding eller ikke. Kjennskap til eleven er viktig presiserer samtlige av informantene. Det må bygges på det positive, styrke det som elevene får til og påpeke elevens utfordringer. Lærernes bruk av ros kan karakteriseres som et sentralt funn i denne oppgaven. Informantene forteller at de er opptatt av å etablere gode relasjoner til elevene sine. Ros er for flere av informantene et viktig virkemiddel for å skape en god relasjon. For å motivere elevene og få de til å føle seg vel, tar flere av informantene i bruk det Klette karakteriserer som ukritisk bruk av ros, eller generell ros. Dette er ros som ikke sier noe om hva som er bra eller om hva som kan gjøres bedre (Klette, 2003). Det var stor enighet blant informantene om at det er lettere å gi gode og konkrete tilbakemeldinger når en selv har vært tydelig på hvilke kriterier som gjelder i forkant av oppgaven. Kriteriene blir styrende for tilbakemeldingen som gis. Tilbakemeldinger er viktig både i forhold til det faglige og som motivasjon for læring og videre arbeidsinnsats. Det påpekes at det er vesentlig med konkrete momenter som det gis tilbakemeldinger på. Dersom eleven opplever tilbakemeldingene som konstruktive vil de ha læringseffekt, mener enkelte av informantene. På et eller annet tidspunkt må eleven vurdere seg selv, ha selvinnsikt nok og kunne vurdere seg selv på en del ting. Lærerens rolle blir å motivere eleven i læringsprosessen. Elevene er for avhengige av ytre stimuli på en del ting, og trenger å arbeide mot å bli selvregulerte. Dersom læreren gir tilbakemeldinger på prosess kan dette på sikt hjelpe elevene til å utvikle selvregulering. Det kan se ut til at dersom læreren gir tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen, og disse peker fremover, vil disse støtte opp under elevenes læring. Ved å motta gode tilbakemeldinger fra lærer, vil eleven i større grad kunne vurdere seg selv og på sikt nå målet om å bli selvregulert. På denne måten kan tilbakemeldinger fungere som nøkkelen til læring . I arbeidet med denne oppgaven oppdaget jeg at det var svært lite teori om systemer for oppfølging av tilbakemeldingene, noe som kunne tyde på at dette var noe som ble overlatt til den enkelte eleven. Ved å synliggjøre og formidle gode systemer for oppfølging av tilbakemeldingene for lærerstanden, vil det kanskje føre til økt fokus på dette viktige arbeidet. Det har de senere år blitt en mer omfattende bruk av tester i barneskolen. Det kunne der med vært interessant å se nærmere på læringseffekten bruken av disse testene har for elever på barnetrinnet. | nor |