En undersøkelse av eldre ubemidlede kvinners levekår i Kristiania rundt århundreskiftet 1900

Abstract

Oppgaven tar for seg eldre kvinners understøttelsesmåter og levekår i Kristiania rundt århundreskiftet 1900. Forsørgelse i familien, gjennom arbeid og fattigvesen blir belyst ved hjelp av folketellingen av 1900, søknader om opphold i byens institusjoner samt fattigvesenet: kontoret for utsatte. Oppgaven undersøker om i hvor stor grad eldre kvinner var en del av fattigforsorgen i Kristiania rundt århundreskiftet 1900. For å finne svar på dette, blir undersøkelser gjort rundt folketellingene av 1865 og 1900 for å finne likheter og forskjeller i eldre kvinners understøttelsesmåter. Oppgaven vil undersøke om kvinner over 60 år i større grad ble en del av byens fattigforsorg med hensyn til de omveltningene industrialiseringen og urbaniseringen førte med seg, spesielt ved siste halvdel av 1800-tallet. Medførte de store omveltningene i samfunnet til at flere kvinner måtte oppsøke fattigvesenet da familieinstitusjonen i større grad enn tidligere ikke maktet å ta vare på sine eldre på grunn av boligkrise, trangboddhet og fattigdom? Undersøkelser utført ved denne oppgaven har vist at familie var av stor betydning med hensyn til understøttelse for eldre kvinner. Et stort antall av kvinnene over 60 år i 1900 bodde sammen med familien eller fikk understøttelse av familie som ikke nødvendigvis bodde i samme husholdning som kvinnene selv. Å måtte henvende seg til Kristiania fattigvesen for å motta understøttelse over en midlertidig eller lengre periode, var i stor grad en realitet for flere av de eldre kvinnene, men i forhold til underesøkelser utført angående kvinner over 60 år i 1865, kan man se at forsørgelse gjennom inntekt ble et større alternativ til forsørgelse gjennom fattigvesen og familie rundt århundreskiftet 1900.