| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn og formål Både nasjonalt og internasjonalt er det enighet om verdien av tidlig intervensjon, i forhold til barn med språkvansker. Slike vansker sees ofte tidlig i form av samspillsferdigheter og passivitet. Det foreligger per i dag lite forskning som går spesifikt på tidlig innsats i forhold til dette. Vårt møte med observasjonsverktøyet Å by barnet opp til dans vekket vår nysgjerrighet. Teorigrunnlaget bak skjemaet, som intensjonalitetsmodellen, viser hvordan språkutviklingen drives fremover og avhenger både av emosjoner og prosessering (Bloom & Tinker, 2001). Vi ønsket å undersøke om bruk av observasjonsverktøyet og veiledningsintervensjonen med barnehagepersonalet ville gi mer engasjerte barn, slik at senere risiko for vansker i barnehage og skole ville bli svekket. Problemstilling Kan systematisk observasjoner av kommunikasjon/språk hos 1-3 åringer i barnehagen og veiledningsintervensjon av barnehagepersonalet, bidra til økt språklig engasjerbarhet hos barna? Metode Vi gjennomførte en kvantitativ undersøkelse, med et kvasi-eksperimentelt design. Undersøkelsens utvalg besto av 200 barn i alderen 1-3 år. Voksne fylte hver for seg ut observasjonsverktøyet Å by barnet opp til dans, før utvalget ble delt inn i en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. I intervensjonsgruppen veiledet vi personalet fire ganger, over en periode på to måneder. Veiledningene ble gjennomført på bakgrunn av deres utfylte skjemaer og aktuell teori som dialog, felles oppmerksomhet, intersubjektivitet, imitasjon og tilknytning, samt den voksnes ansvar i forhold til dette. Etter endt intervensjon fylte personalet på nytt ut observasjonsverktøyet Å by barnet opp til dans på samtlige barn. Til behandlingen og analysen av det innsamlede datamaterialet ble Statistical Package for the Social Sciences (SPSS) (IBM SPSS, 2014) benyttet. I analysen benyttet vi t-tester, enveis ANOVA og treveis ANCOVA. Ved å benytte analytisk statistikk ønsket vi å finne ut hvorvidt det kunne være grunnlag for generalisering av resultatene, altså om funnene var signifikante. Resultat og konklusjon Undersøkelsen viste at guttenes problemskåre var høyere enn jentenes, både ved første og andre måling. Disse forskjellene mellom jenter og gutters skåre var signifikante. Undersøkelsen viste også at det var signifikante forskjeller i hvor lett personalet opplevde at det var å engasjere barna, med norsk som morsmål og de med annet morsmål i henhold til observasjonsskjemaet. Effekten av veiledningsintervensjon viste seg å være signifikant for jenter i aldersgruppen 12-24 måneder. Vi fant ikke tilsvarende effekt hos guttene. Konklusjonen etter endt undersøkelse var at barnehagepersonalet ved bruk av observasjonsverktøyet og ekstern gruppeveiledning økte barnas engasjement. Dette kom frem i undersøkelsens materiale, og gjennom samtaler med personalet. Dette kan tyde på at barnehagen utgjør en viktig arena for språkarbeid også med de minste barna, og at systematisk arbeid med de minste barnas engasjerbarhet bidrar til økt engasjement både hos personalet og barna. Undersøkelsen vår viste også at gruppene som hadde høyest problemskåre ved første måling, var de som reduserte problemskåren mest ved den siste målingen. Resultatet kan tyde på at bruk av observasjonsverktøyet er en effektiv måte å fange opp barn som er vanskelig å engasjere, og at det er de voksne rundt barna som bidrar til at engasjementet øker. | nor |