| dc.description.abstract | Det er kjent at 22. juli-terroristen tilbragte mye tid på Internett, og at han gjennom sosiale medier, innvandringskritiske nettsider og høyreekstreme bloggfora fant sine likesinnede. Det var på nettet at hatet til multikulturalismen og hans gryende kontrajihadistiske konspirasjonsteorier vant gehør, og det var her han lastet ned oppskriften- og bestilte ingrediensene til bomben han skulle detonere utenfor høyblokka i Regjeringskvartalet. Etter tusentalls med timer med online skytespill og World Of Warcraft, ble aliaset og avataren Andrew Berwick skapt. Breivik som mislykket tagger og forretningsmann var gjenfødt som aktiv nettdebattant, skribent og selvutnevnt frelsende ridderjustitiarius. Hans idé om en kulturkonservativ revolusjon startet i lyset fra skjermen bak lukkede gardiner på et gutterom på Oslo Vest. Feminismens avmaskuliniserende misjon skulle endelig gjengjeldes, og - på en cocktail av steroider - skulle den forbigåtte betahannen Anders skyte seg inn i overskriftene verden over. Omtrent parallelt har det de siste årene vokst frem et norsk radikalt islamistmiljø, der vi har sett en økt aktivitet og synlighet på det sentrale Østlandet, særlig rundt gruppen Profetens Ummah. Skikkelser i miljøet lar seg avbilde poserende med automatvåpen, samtidig som de er åpne i sin hyllest av Osama bin Laden, ønsker verdensomspennende sharia-lover velkomne, og maner til et samlet jihad mot den vantro Vestens interesser og promiskuøse livsstil. Under en demonstrasjon mot trykkingen av de omstridte Mohammed-karikaturene på Universitetsplassen i Oslo i 2010, taler appellholder Mohyeldeen Mohammad om mulighetene for «et 11 september på norsk jord» . I følge ham selv er det «ikke en trussel, men en advarsel». Den 7. februar i år dømmes den tidligere lederen og stifteren av Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, til 120 dager betinget fengselsstraff for nettopp trusler - henholdsvis mot to journalister og for hatefulle ytringer mot jøder. Han frikjennes imidlertid for hatefulle ytringer mot homofile. Dagen i forveien for domsavsigelsen i Oslo Tingrett, oppdaterer Hussain sin Facebook-profil med bilder av maskerte bevæpnede menn. Bildene gir assosiasjoner til jihadistpropagandaen fra talløse YouTube-videoer, og er i en stil som minner mest om den vi finner på kinoplakater for påkostede Hollywood-blockbustere, eller i tegneseriestripene fra superheltenes antagonistiske univers. Svarte flagg vaier i vinden. Det amerikanske Stars & Stripes brennes. Påskriften bærer bud om islamsk verdensherredømme, «Khilafah» - Kalifatet. Hans åpne bruk av sosiale medier står således også sentralt i aktoratets bevisføring, og Hussain blir under rettsaken konfrontert med sine ytringer i etterkant av terroranslaget i In Amenas i Algerie og sin støtte til bombingen av Boston Marathon. I sin statusoppdatering om machetedrapet av en britisk soldat i London i mai 2013, skriver Hussain: «Gledelige nyheter fra England. En terrorist svin fra det britiske militæret slaktet av våres modige brødre mens de ropte Allahu Akbar» . Statsadvokaten er imidlertid ikke fornøyd med straffeutmålingen og anker dommen. Eller som Hussain selv uttrykker det via sin Facebook-profil; «Ubaydullah Vs Vantro og deres allierte». Det hevdes at Utøya var en demonstrasjon i bølgen av anti-feministiske strømninger i Europa, og at det er ideologien bak kvinneforakten som har gitt attentatmannen meningsinnhold til massedrap. Renhetsidealet i rasistiske- og fundamentalistiske ideologier, påstås sågar også å nesten alltid være anti-feministiske og kvinneundertrykkende i effekt. Kriminologien kan på sin side vise at kriminalitet som statistisk fenomen, har et tydelig maskulint prefiks. I tillegg til nedadgående sosial mobilitet, manglende tilknytning til jobb- og familieliv, er det fremste felles kjennetegnet ved de som begår kriminalitet kjønn; de er i all hovedsak menn. Kriminalitet og mannlighet kan i så måte se ut til å være tett sammenbundet, og inneha like sett av maskulint attribuerte egenskaper, så som modig, potent, sterk - og fremfor alt - dominant. Men samtidig som det å være mann ikke er ensbetydende med statusen kriminell, er det å radikaliseres heller ikke ensbetydende med status som voldelig ekstremist. En venn av Ubaydullah Hussain hevder i boken Norsk Jihad (Akerhaug, 2013), at et ekteskap som gikk galt var triggeren som for fullt utløste Hussains radikalisering mot en mer ekstremistisk tolkning av islam. Vil det i så måte være riktigere å antyde at maskulinitetskomplekser, også bærer med seg et implisitt radikaliseringspotensiale? En dekkende sosiologisk konseptualisering av ekstremismens kjennetegn, kan synes vanskelig å finne. Men ekstremisme og terrorisme kan sies å ha funksjon som en form for ensidig- og skjult selvhjelp, der det som anses som avvikende fra det ideologisk riktige og moralsk attraktive angripes. I en forlengelse av teorier om sosial kontroll, kan voldelig ekstremisme leses som en aggresjonens håndtering av sorg, der hatefulle ytringer er beslektet med intimitetens kontrollvokabular; sladder, utfrysing og latterliggjøring. | nor |