Mellom kontroll og rettigheter: En analyse av problemrepresentasjoner av lengeværende asylbarn.

Abstract

Debatten om lengeværende barn utgjør et omstridt politisk tema i det offentlige rom og aktualiserer spørsmålet om barns rettigheter, slik de fremgår av FNs Barnekonvensjon. Den foregående regjeringen la i 2012 fram stortingsmeldingen Barn på flukt, hvor situasjonen til barn på flukt og lengeværende asylbarn ble behandlet. Med et diskursanalytisk perspektiv på policy, ser denne analysen på hvordan myndighetene og de politiske partiene representerer problemet med lengeværende asylbarn, og hvilke policyalternativer de fremmer som legitime på bakgrunn av disse representasjonene. Det fremgår at det trekkes på tre hoveddiskurser, eller innramminger, som konkurrerer om å legge føringer for hva som anses som formålstjenlige policyalternativer. Det dreier seg om en nasjonalstatlig kontrollinnramming, en menneskerettighetsinnramming og en global innramming. Analysen viser hvordan policytiltak mer overordnet kan forstås som et resultat ulike styringsformer som legger føringer for hvordan vi oppfatter og gir form til gitte problemer, og hvordan disse konkurrerer om å definere politikk på bestemte måter, hvilket har konsekvenser for målgruppen av de politiske tiltakene.