Prioritering av folkehelse i kommunene. Endret etter samhandlingsreformen?

Abstract

Tema for denne oppgaven er folkehelsearbeidet i kommunene. Gjennom iverksettingen av samhandlingsreformen i 2012 fikk kommunene økt ansvar for folkehelse. Problemstillingen som undersøkes i denne oppgaven er om kommunene prioriterer folkehelsearbeidet høyere etter at samhandlingsreformen trådte i kraft, og hva som kan forklare at kommunene prioriterer forskjellig. Det anvendes et agendasettingsteoretisk rammeverk for å besvare problemstillingen. Sammenligning av surveydata fra 2011 og 2014 viser en økning i kommunenes prioritering av folkehelse, men økningen er beskjeden. Supplert med intervjudata viser resultatene at det er en tendens til at det individrettede, forebyggende folkehelsearbeidet prioriteres mer enn det samfunnsrettede, helsefremmende arbeidet. Man kan altså se en endring i kommunenes prioritering av folkehelse fra 2011 til 2014. Variasjonen i denne prioriteringen studeres ved hjelp av regresjonsanalyser, der forskjellige trekk ved kommunene brukes som forklaringsvariabler. Resultatene fra regresjonsanalysene viser at både kommunestørrelse, sentralitet og organisering av budsjettprosessen kan virke inn på prioritering av folkehelse. I tillegg kan kommunenes økonomiske kapasitet og politiske profil ha betydning for prioriteringen av helsefremmende tiltak.