Sammendrag
Denne oppgaven analyserer den økonomiske utviklingen i Venezuela fra 1960-tallet og frem til i dag. Basert på to viktige hypoteser innenfor utviklingsøkonomi, ressursforbannelsen og institusjonsforbannelsen, stilles det spørsmål til hvorfor den økonomiske utviklingen i Venezuela vært så svak når landets viktigste naturressurs, olje, har steget i pris? Har oljen fortrengt andre sektorer og dermed hindret diversifisert og robust vekst, eller er den svake økonomiske veksten et resultat av dårlige institusjoner og en feilslått politikk? Den empiriske analysen viser hvordan politiske og økonomiske tiltak har påvirket utviklingen. Hovedfunnet i oppgaven er at Venezuelas svake økonomiske utvikling må forstås som drevet av både en ressurs- og institusjonsforbannelse. På den ene siden har oljen uten tvil fortrengt annen næring og har vært med på å opprettholde svake institusjoner. På den andre siden var det svake institusjoner og feilslått industripolitikk som gjorde dette mulig i utgangspunktet. De to teoretiske tilnærmingene komplimenterer hverandre og er tett knyttet sammen. Oppgaven retter også oppmerksomhet mot den rollen avdøde president Hugo Chávez spilte for den økonomiske utviklingen i nyere tid. Gjennom media får man lett inntrykk av at Chávez kun har ødelagt for Venezuelas økonomiske utsikter. I denne oppgaven nyanseres dette bildet.