| dc.description.abstract | Boligmarkedet utgjør en stor del av norsk økonomi som skaper mye engasjement og debatt. Boliger selges i det åpne markedet og variasjonen i prisene kan være stor. Det er mange egenskaper ved en bolig som er avgjørende for prisen, som for eksempel beliggenhet, størrelse og alder. I hedonistiske pristeori har hver av disse egenskapene en implisitt pris, som samlet utgjør boligprisen. Ved hjelp av hedoniske prisregresjoner kan man estimere de implisitte prisene, som videre kan brukes til å analysere ulike sider ved boligmarkedet. En utfordring med denne metoden er å inkludere de egenskapene som har påvirkning for prisen, slik at modellen estimerer nøyaktige priser. En av boligegenskapene som er vanlig å bruke i hedoniske prisregresjoner er alder på bolig. Hovedmålet i denne oppgaven er å undersøke hvordan prisen varierer med boligens alder, og om de empiriske resultatene stemmer med den teoretiske forklaringen på boligens verdi for ulik alder. Videre vil jeg undersøke om det er andre boligegenskaper som blir forklart som alderseffekter, og som fører til unøyaktige estimater. Her vil jeg se om ulike inndelinger av geografiske områder påvirker hvordan prisen varierer med alder på bolig. Den empiriske analysen i oppgaven er gjennomført med boligtall for solgte boliger i perioden 2008 til og med 2012. I største delen av analysen har jeg tatt for meg leiligheter i Oslo, for så å sammenligne resultatene med eneboliger i Oslo og eneboliger i Hedmark og Oppland. Alle regresjonene er estimert med statistikkprogrammet SAS. Resultatene i oppgaven viser at det er vanskelig å estimere prisens variasjon med alder. En årsak til dette er at det er problematisk å dele områdene inn i fine nok soner, slik at prisforskjeller for ulike områder blir forklart som alderseffekter. Dette skyldes blant annet at områderelaterte prisforskjeller blir forklart som alderseffekter hvis områdevariablene ikke er godt nok inndelt. Selv en inndeling i administrative bydeler i Oslo skaper unøyaktige aldersestimater. Teori om monosentrisk byutvikling stemmer god med estimerte prisnivåer, som viser en avtagende pris med avstand fra sentrum, når man også deler byen inn i en øst- og vestkant. Dette er allikevel ikke et tilstrekkelig kriterium for å inndele områder, for at modellen skal estimere rene alderseffekter. Resultatene for leiligheter i Oslo estimerer mindre prisvariasjoner med finere områdeinndeling som kan tyde på en avtagende og utflatene prisutvikling for økt alder. Dette er i så fall i tråd med den teoretiske forklaringen om at verdien på bolig avtar med økt alder til et konstant nivå. Eneboliger viser en samme prisutvikling som leiligheter, med en lavere prisreduksjon og et høyere prisnivå for de eldste boligene. Regresjoner for eneboliger i Hedmark og Oppland estimerer en bratt og kraftig prisreduksjon for alle aldersgrupper, bortsett fra en liten stigning for de eldste boligene. Prisreduksjonen er såpass rask og stor at det er vanskelig å konkludere med at denne prisendringen skyldes rene alderseffekter. | nor |