| dc.description.abstract | Det er ifølge museumsforskning utfordrende å overføre kunnskap fra museer og vitensentre, og gjøre den aktuell i undervisningen på skolen. Skolebesøk blir dermed ofte stående som isolerte hendelser selv om potensialet for læring i disse arenaene er stort (DeWitt & Storksdieck, 2008; Frøyland & Langholm, 2009; Mortensen & Smart, 2007). Det er behov for å styrke sammenhengen mellom kunnskapsformidlingen elevene møter på skolebesøk og den de kjenner i skolen (DeWitt & Storksdieck, 2008; Pierroux, Krange, & Sem, 2011). En løsning kan være læringsforløp med elementer fra Computer Supported Collaborative Learning (CSCL), som viser at bruk av digitale verktøy kan støtte deling av kunnskap mellom personer og ulike steder (Stahl, 2006). I mastergradsprosjektet «Produksjon og bruk av tweets i læringsforløp -En kvalitativ studie av forsøk på kunnskapsoverføring mellom skole og vitensenter» studeres bruken av tweets som læringsverktøy gjennom et fire ukers prosjektarbeid for elever i en førsteklasse ved en videregående skole i Oslo. Læringsforløpet inkluderer et besøk til Norsk Teknisk Museums Vitensenter. Kunnskapsproduksjon i formatet tweets har til hensikt å støtte sammenhengen i aktivitetene på skolen og i Vitensenteret. Problemstillingen for denne oppgaven er: På hvilke måter kan tweets være et læringsverktøy, og hvordan kan kunnskapsproduksjon i tweetsformat bidra til sammenheng i elevers læringsforløp i krysningen mellom skole og vitensenter? Dette er en casestudie som har blitt til som et delprosjekt i forskningsgruppen InterMedias prosjekt Mixed Reality Interactions across Contexts of Learning (MIRACLE). InterMedia er tilknyttet Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, de forsker på bruk av teknologi i skole, museum og arbeidsliv. I MIRACLE-prosjektet studeres involveringen av et skolebesøk til Vitensenteret i et læringsforløp der elevene skal lære om energikilder og bærekraftig utvikling. Prosjektet søker å finne hvordan bruken av teknologiske læringsverktøy kan styrke relevansen av museumsbesøk og dermed elevenes faglige utvikling. Dette er designbasert forskning basert på sosiokulturelle læringsteorier der forskningsbasert læring er planlagt, dermed er elevenes læringsforløp strukturert slik at elevene i stor grad arbeider utforskende og i interaksjon med hverandre og med læringsverktøyene. Som del av MIRACLE-prosjektet er det laget en programvare kalt SciWork, dette er en læringsplattform på internett. En av funksjonene i SciWork lar elevene besvare spørsmål og dele informasjon med resten av klassen gjennom digitale meldinger på inntil 140 tegn. Disse meldingene likner mikroblogging kjent fra det sosiale mediet Twitter og blir kalt tweets. Ungdommer er aktive i sosiale medier, og i prosjektet er det en intensjon å la elevene bringe med seg fritidskulturen inn i læringsprosessen gjennom aktivitetene med tweets. Elevene samarbeider i grupper med produksjonen av tweets, og hver gruppe bruker en iPod eller iPad med SciWork for å skrive, dele, lese og bearbeide tweets. Elevene blir oppfordret til å markere ord i sine tweets med hashtags (#), dette er et kjennetegn ved tweets som gjør det mulig å gruppere tweets markert med samme hashtag. Elevgruppene produserer tweets og klassen har diskusjoner basert på tweets i tre av prosjektets 12 dager, to dager på skolen før elevene besøker Vitensenteret og én dag mens elevene er i Vitensenteret. Mot slutten av prosjektperioden skal elevene parvis skrive artikler og de blir oppfordret til å benytte seg av klassens tweets som kilde. Med utgangspunkt i sosiokulturelle læringsteorier studerer jeg prosessene når elevene produserer tweets, hvordan tweets benyttes i oppfølgingsaktiviteter med diskusjoner i klassen, og hvordan tweets blir en mulig kilde i arbeidet med artiklene som elevene skriver mot slutten av læringsforløpet. Slik undersøker jeg hvordan tweets kan fungere som et læringsverktøy i disse ulike aktivitetene, og om det er med å skape kunnskapsoverføring og sammenheng i læringsforløpet. Dette gjør jeg gjennom bruk av flere datatyper og analysemetoder som både overlapper og utfyller hverandre. Jeg deltok i datainnsamlingen for MIRACLE-prosjektet våren 2013 og observerte klassen gjennom læringsforløpet. Aktivitetene i læringsforløpet ble filmet og all elevprodusert tekst samlet inn digitalt. Gjennom samarbeidet med InterMedia fikk jeg tilgang til datamaterialet. I tillegg intervjuet jeg ti elever fra forsøksklassen om deres bruk av tweets. Jeg har gjennomført analyser av utvalgte videodata, temaanalyse av intervjudata og ulike tekstanalyser av tweets, elevartikler og tekstlig kildemateriale. Casestudien viser at produksjon av tweets er en samlende gruppeoppgave som strukturerer elevenes faglige arbeid både i klasserommet og i Vitensenteret. Elevene mestrer tweets som verktøy selv om de i mindre grad kan overføre uformelle erfaringer fra sosiale medier, og har begrenset erfaring med bruk av Twitter. Gjennom det å formulere tweets i samarbeid lager elevene representasjoner av kunnskap som de har fra før, finner i læreboken, på internett, plakater i Vitensenteret eller oppdager gjennom aktiviteter i Vitensenteret. Elevene gjør et større eller mindre arbeid med å trekke sammen eller omformulere innholdet for å lage sine tweets. Jeg finner at elevene i stor grad baserer sine tweets på omskriving av tekstlige kilder, særlig fra internett. Aktiviteter med tweets gir forberedelse til skolebesøket og støtter overføring av kunnskapen elevene samler i Vitensenteret. Gjennom tweets får elevene oppsummert gruppens diskusjoner, lagret og delt disse, og lesing av klassens tweets er inspirerende for elevene i det faglige arbeidet. Tweets fungerer som utgangspunkt for plenumsdiskusjoner ledet av læreren, og i disse aktivitetene bygger klassen og læreren i fellesskap videre på deres kollektive kunnskapsbase (Säljö, 2001, 2006). Tweets er potensielle kilder når elevene skriver artikler, men er for elevene ikke like aktuelle som skolens mer etablerte kilder der læreboken og internett står sterkt. Som kilde blir tweets forbigått av mer etablerte strukturer i skolen. Tweets som læringsverktøy bidrar til å bedre sammenhengen i læringsforløpet, og dermed til bedre utnyttelsen av læringspotensialet som ligger i Vitensenteret. | nor |