Abstract
I takt med at det sosiale mediet Twitter har blitt stadig større og viktigere har også offentligheten så vel som akademia interessert seg for hvordan dette mediet har påvirket samfunnet og demokratiet. Mens enkelte har ment at Twitter, og andre sosiale, medier demokratiserer offentligheten, har andre ment at Twitter er et elitemedium som ikke reflekterer folkets meninger og interesser. Denne oppgaven tar for seg denne motsetningen mellom beskrivelsen av Twitter som demokratiserende på den ene siden og som et elitemedium på den andre. Mange av de som har beskrevet Twitter og andre sosiale medier som demokratiserende har argumentert for dette gjennom å vise til utviklingstrekk som samsvarer med noen av de viktigste prinsippene for offentligheten i henhold til det deliberative demokratiidealet. Viktige kriterier i dette demokratiidealet er stor og bred politisk deltagelse og fraværet av statusdistinksjoner. I så måte passer ikke beskrivelsen av Twitter som et elitemedium godt med dette idealet. Denne oppgaven forsøker derfor å se hvorvidt Twitter styrker mulighetene for deliberativt demokrati. Åtte dybdeintervjuer med unge, velutdannede og engasjerte Twitter-brukere har blitt brukt som fremgangsmåten for å undersøke denne problemstillingen. Dette er en gruppe som er overrepresentert på Twitter. Intervjuene har fokusert på hvilke krav som stilles til kompetanse og ressurser for å delta og hvor grensene trekkes for hva man kan mene og snakke om. Representantene for denne gruppen er interessante fordi de kan ses på som opinionsledere på Twitter i form av at de er sentralt plassert i Twitter-nettverket gjennom at de befinner seg i en mellomposisjon mellom den tradisjonelle offentlighetseliten og folket som kommunikasjonen kanaliseres igjennom. Ideen er at denne mellomposisjonen gjør at de er særlig bevisst på normene som regulerer adferden på og tilgangen til Twitter. Det teoretiske utgangspunktet for analysen er hentet fra Pierre Bourdieu og hans feltteori. Bakgrunnen for dette valget er at jeg mener hans teoretiske rammeverk er godt egnet til å avdekke underliggende og ubevisste maktstrukturer og dominansforhold som potensielt kan stå i veien for deliberative idealer. Med feltteorien som utgangspunkt retter analysen seg mot å avdekke Twitter-feltets kapital, Twitter-feltets doxa og Twitter-feltets symbolske makt. Gjennom kapitalbegrepet forsøker jeg å belyse hvilke krav som stilles til kompetanse og ressurser. Doxa-begrepet brukes som analytisk verktøy for å komme på sporet av grensene for hvilke meninger og temaer som er akseptable og hvilke som ikke er akseptable. Mens ved å benytte meg av begrepet om symbolsk makt forsøker jeg å avdekke hvordan handlingene og holdningene som kommer frem i oppgaven legitimeres. Oppgaven viser at interaksjonen på Twitter ikke reguleres etter det viktige deliberative prinsippet om herredømmefri dialog hvor det er kraften i det bedre argument som er det avgjørende kriteriet for innflytelse. Kompetanser og ressurser som formelle titler, gode språklige evner, evnen til å balansere mellom å være personlig og relevant, samt mulighetene for å delta når ting skjer og god timing fremkommer som vel så viktige kriterier for innflytelse som gode argumenter. Videre viser oppgaven av Twitter heller ikke lever opp til et annet viktig deliberativt prinsipp, nemlig kravet om at ingen temaer av offentlig art holdes utenfor og at det er stor takhøyde for kontrære meninger. Særlig kommer det frem at populistiske og det som oppfattes som politisk ukorrekte temaer og meninger blir forsøkt holdt utenfor. Det kommer også frem at retvitrefunksjonen og følgefunksjonen er viktige redskaper for inklusjon og eksklusjon. Oppgavens konklusjon blir dermed at Twitter ikke styrker mulighetene for deliberativt demokrati. Avslutningsvis blir konklusjonen diskutert og forslag til fremtidig forskning blir presentert.