| dc.description.abstract | Sammendrag Problemområde I dagens samfunn ser vi økt mobilitet på arbeidsmarkedet, og ansatte skifter oftere stilling eller arbeidsplass. Fordi vi oftere går inn i rollen som nyansatt, er det også et behov for å få mer kunnskap om hvordan innføring av nyansatte foregår. Formålet med denne studien er å belyse hvordan nyansatte, med høyere spesialisert utdanning, kommer inn i bedriftsspesifikke arbeidsoppgaver og arbeidsfellesskap. En større næringsmiddelbedrift egner seg for å undersøke dette, og oppgavens problemstillinger er: Hvordan innføres nyansatte i en større næringsmiddelbedrift, i arbeidsfellesskap? - Hvilke aktiviteter får nyansatte delta i, og hvordan introduseres de til sine arbeidsoppgaver? - Hvilke arenaer og redskaper fremstår som viktige for læring og kunnskapsdeling? - Hvilke funksjoner har mer erfarne kolleger og/eller ledere i nyansattes læringsprosess? For å få innsikt i disse spørsmålene, blir det viktig å undersøke hvordan organiseringen av arbeidet kan ha betydning for innføring av nyansatte, og hvilke faktorer som fremmer og/eller begrenser nyansattes læringsmuligheter. I tillegg fokuseres det på å undersøke hva som gjør det mulig å bli en deltaker, og hvordan det tilrettelegges for en slik læringsprosess. Det blir viktig å undersøke hvilke innføringsaktiviteter de nyansatte får delta i, hvilken funksjon verktøy og tingliggjort kunnskap har ved innføring av nyansatte, tilgang på sosiale grupper og kolleger, og veiledning og støtte i denne prosessen. Studien er forankret i et sosiokulturelt perspektiv på læring (Lave & Wenger, 1991; Wenger, 1998), og kombinerer innsikter fra deres teori om situert læring i praksisfellesskap med teorien om ekspansive og restriktive dimensjoner ved læringsmiljø (Fuller & Unwin, 2003, 2004a). Metode Denne studien er en kvalitativ case-studie. Det er gjennomført datainnsamling i en større næringsmiddelbedrift i Norge, og oppgaven benytter kvalitative intervju som sitt empiriske grunnlag. Utvalget består av fem informanter, og informantene er fordelt på to forskjellige avdelinger i næringsmiddelbedriften. Den ene avdelingen arbeider hovedsakelig med oppgaver som omhandler prosjektledelse, og den andre avdelingen knyttes til administrative arbeidsoppgaver som omhandler koordinering og planlegging. Masteroppgavens design, hvor utvalget av informanter fordeles på to avdelinger, gir gode muligheter for at informantenes fortellinger kan få fram variasjoner i arbeidsorganisering, fagbakgrunn og type fellesskap som de nyansatte innføres i, og slik belyse oppgavens teoriperspektiv. Datamaterialet analyseres ved bruk av tematisk analysestrategi, hvor fokuset for analyse er på de nyansattes egne erfaringer med innføringsprosessen, i relasjon til avdelingenes praksiser og fellesskap. Resultater Resultatene viser at de nyansattes innføringsprosess kjennetegnes av forskjeller, og at innføring av nyansatte foregår på ulike måter. Faddernes veiledningsfunksjon var en viktig innvielsesmekanisme i Avdeling A. Vesentlige innvielsesmekanismer i Avdeling B knyttes til støtte fra en opplæringsansvarlig, i tillegg til at teknologiske arbeidsverktøy, oppgavestruktur og sterk grad av tingliggjort kunnskap, hadde viktige funksjoner i innvielsesprosessen. De nyansatte i Avdeling A innføres i relativt åpne arbeidsoppgaver som krever stor grad av interaksjon med andre aktører og arbeidsfellesskap, og de nyansatte i Avdeling B innføres i administrative rutineoppgaver hvor både tidsreguleringen og oppgavestrukturen får en mer fastsatt form. I Fuller og Unwin s termer gir dette en mer restriktiv tilnærming til arbeidsplasslæring i Avdeling B, og flere ekspansive dimensjoner for de nyansatte i Avdeling A. Studien viser hvordan graden av slike ekspansive og restriktive dimensjoner er viktig for innføring av nyansatte, og hvordan organiseringen av arbeidet har betydning for læringsvilkår i ulike miljø. Samtidig poengteres det i denne studien viktigheten av å undersøke når de ulike dimensjonene inntrer i innføringsprosessen, og at ekspansive-restriktive apprenticeships også har en dimensjon som handler om innføring. Det betyr at det som eksempelvis karakteriseres som en ekspansiv dimensjon ved et læringsmiljø av Fuller og Unwin, kan identifiseres som en restriktiv dimensjon i en innføringsprosess. Organisatoriske vilkår, teknologi og verktøy, viser seg å ha betydning for de nyansattes deltakelse i arbeidsfellesskap, og forskjellene i de to innføringsmodellene kan knyttes til hvordan arbeidet er organisert. Resultatene viser at arbeidets organisering og innvielses-mekanismer i Avdeling B ga de nyansatte en skrittvis og gradvis innføringsprosess. De nyansatte i Avdeling A deltok derimot i en mer uforutsigbar og sammensatt innførings-prosess, som følge av at arbeidet var spredt på flere fysiske steder. Avdelingenes plass i produksjonskjeden genererer ulike muligheter for deltakelse og tilgang, og har også betydning for hvordan innføringen skjer i tid og rom. Blant annet kan innvielsen knyttes opp mot en samtidig innføring som strekker seg utover arbeidsfellesskapet de nyansatte er en del av, eller en mer avgrenset og avdelingsspesifikk innføring. Det er derfor viktig å ta i betraktning type arbeidsoppgaver, deres kompleksitet, og produksjonslogikk i det lokale arbeidsfellesskapet, når man diskuterer innføringsprosesser. Resultatene viser at innvielse av nyansatte skjer i flere og bevegelige arbeidsfellesskap. Den første formen for innvielse handler om å ta del i det arbeidsfellesskapet de nyansatte innføres i, altså avdelingene A eller B, og kjennetegnes av at arbeidsfellesskapet legger premissene for hvordan innføring av nyansatte skjer. Fellesskapets medlemmer, relevante innvielsesmekanismer, aktiviteter og redskaper fører de nyansatte inn i stadig mer sammensatte arbeidsoppgaver, slik at de etter hvert kan bli legitime deltakere av den profesjonelle praksisen. Tilgang på erfarne kolleger, observasjon og (økt) deltakelse, fremtrer som viktige elementer for de nyansattes læring og innvielse, i begge avdelinger. Den andre formen for innvielse knyttes til innvielsesprosesser i et bredere perspektiv, og er et resultat av samhandling og læring på tvers av de to miljøene og spesialiserte funksjonsområder. For de nyansatte handler det om å få innsyn i den helhetlige produksjonskjeden, og resultatene viser at prosjektorganiseringen av arbeidet er en viktig mekanisme for en slik videre og dypere innvielse i arbeidsfellesskap. Samtidig viser resultatene at deltakelse i prosjektgrupper er en viktig arena for kunnskapsdeling, nettverkskonstruksjon og mer komplekse deltakelsesformer. Dette gir de nyansatte mulighet til å utvide sin deltakelse, utvikle sin identitet og bedriftstilhørighet, og å agere ekspansivt over tid. Resultatene indikerer, med andre ord, at prosjektgruppene kan fungere som mer temporære fellesskap, som er viktige for innvielse og tilgang til ekspansiv deltakelse. For å ta høyde for denne deltakelsesformen i de nyansattes innføringsprosess, kan det være hensiktsmessig å stille spørsmål ved hvor fast man skal definere et praksisfellesskap, ut i fra Wenger s (1998) termer, i dagens samfunn. Samtidig er prosjektorganiseringen av arbeidet så fremtredende som ekspansiv dimensjon, at denne studien gir ny innsikt til Fuller og Unwin s rammeverk ved å inkludere prosjektorganisering som en ny og egen ekspansiv dimensjon. Implikasjoner av studien, er blant annet at arbeidsgivere i kunnskapsintensive bedrifter bør være bevisste på viktigheten av å innføre nyansatte, ikke bare i deres respektive avdelinger, men også i den totale virksomheten. Det bør legges til rette for ekspansive læringsmuligheter på sikt, samt gunstige innvielsesmekanismer som gjør produksjonskjeden transparent, for å lette en videre innvielse i arbeidsfellesskap. Dette kan gjøres med ulik støttestruktur i ulike typer arbeidsmiljø. | nor |