| dc.description.abstract | Sammendrag Udanning og skole handler om å forvalte et samfunnsmandat som er beskrevet i lov og læreplaner. Det er fokus på forbedringsprosesser i skolens praksis med tanke på kvalitetsutvikling, og utdanningsmyndighetene stiller klare krav til skolelederes ansvarsplikt for både resultater og kvalitetsutvikling. Skolen har reformen Kunnskapsløftet 2006 som grunnlag for sitt læringsarbeid, og reviderte fagplaner ble innført i noen fag skoleåret 2013-2014. Dette medførte et behov for at skolene startet et endringsarbeid for å utarbeide nye lokale læreplaner i fagene som ble berørt. Rektor har ansvaret for styring og ledelse av skoleutvikling og endringsprosjekter i skolen. I denne oppgaven har jeg hatt en ambisjon om å undersøke hvordan rektorene leder dette arbeidet. Jeg har sett på rektors ledelsesstrategier og fokus på de ulike fasene i endringsprosesser og arbeidsprosesser i personalet, for å lykkes med implementering av ny og forbedret praksis. Gjør rektor valg som styrker et positivt resultat av utviklings- og endringsprosjekter i skolen? Jeg har benyttet intervju som undersøkelsesmetode, og har valgt å intervjue tre rektorer ved tre ulike grunnskoler. Rektorene har ulik bakgrunn når det gjelder erfaring som skoleledere, og de har ulik bakgrunn når det gjelder formell lederutdanning. I analysen av kvalitative data, har jeg valgt en temasentrert analytisk tilnærming, og analysert disse i lys av valgt teori. Jeg viser til modeller for skoleutvikling og endringsprosesser i analysen, og har fremstilt funn fra analysen i en tabell som viser helheten i rektorenes fortellinger. Innenfor feltet skoleutvikling, har jeg valgt å presentere en modell som er omtalt i rapporten til Sylvi Hovdenak (2009), som analyserer et prosjekt knyttet til det nasjonale skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Videre presenterer jeg en modell for endringsprosessen og de ulike fasene i dette arbeidet. Modellen er hentet fra boken til Skandsen, Wærness og Lindvig (2011), og beskriver hvordan man kan arbeide med en endringsprosess på et valgt forbedringsområde. Datamaterialet i min undersøkelse viser at rektorene har en noe ulik tilnærming når det gjelder ledelse og fokus i utviklings- og endringsprosjekter. Rektorene har et ledelsesperspektiv som overveiende er relasjonelt og distribuert. Videre har de, i noe varierende grad, fokus på å skape vilje og entusiasme for endringsarbeidet ved sine skoler. Samtlige rektorer har fokus på fasene i endringsprosesser, med det varierer noe hvor sterkt de vektlegger de ulike fasene. Imidlertid er alle rektorene opptatt av bred forankring av prosjekter i personalet. Alle de tre skolene har en pedagogisk plattform med en visjon som ledestjerne, men rektorene har noe ulikt grunnlag når det gjelder informasjon om skolens ståsted ved oppstart av et utviklingsprosjekt. Rektorene organiserer arbeidsprosessene i skoleutviklingsarbeid som kollektive læringsprosesser, og mine funn tyder på at samtlige skoler kan karakteriseres som lærende organisasjoner. På grunnlag av dette, kan rektorenes ledelse av utviklings- og endringsprosjekter medvirke til at skolene kan lykkes med å implementere ny og forbedret praksis. Sammendrag Udanning og skole handler om å forvalte et samfunnsmandat som er beskrevet i lov og læreplaner. Det er fokus på forbedringsprosesser i skolens praksis med tanke på kvalitetsutvikling, og utdanningsmyndighetene stiller klare krav til skolelederes ansvarsplikt for både resultater og kvalitetsutvikling. Skolen har reformen Kunnskapsløftet 2006 som grunnlag for sitt læringsarbeid, og reviderte fagplaner ble innført i noen fag skoleåret 2013-2014. Dette medførte et behov for at skolene startet et endringsarbeid for å utarbeide nye lokale læreplaner i fagene som ble berørt. Rektor har ansvaret for styring og ledelse av skoleutvikling og endringsprosjekter i skolen. I denne oppgaven har jeg hatt en ambisjon om å undersøke hvordan rektorene leder dette arbeidet. Jeg har sett på rektors ledelsesstrategier og fokus på de ulike fasene i endringsprosesser og arbeidsprosesser i personalet, for å lykkes med implementering av ny og forbedret praksis. Gjør rektor valg som styrker et positivt resultat av utviklings- og endringsprosjekter i skolen? Jeg har benyttet intervju som undersøkelsesmetode, og har valgt å intervjue tre rektorer ved tre ulike grunnskoler. Rektorene har ulik bakgrunn når det gjelder erfaring som skoleledere, og de har ulik bakgrunn når det gjelder formell lederutdanning. I analysen av kvalitative data, har jeg valgt en temasentrert analytisk tilnærming, og analysert disse i lys av valgt teori. Jeg viser til modeller for skoleutvikling og endringsprosesser i analysen, og har fremstilt funn fra analysen i en tabell som viser helheten i rektorenes fortellinger. Innenfor feltet skoleutvikling, har jeg valgt å presentere en modell som er omtalt i rapporten til Sylvi Hovdenak (2009), som analyserer et prosjekt knyttet til det nasjonale skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Videre presenterer jeg en modell for endringsprosessen og de ulike fasene i dette arbeidet. Modellen er hentet fra boken til Skandsen, Wærness og Lindvig (2011), og beskriver hvordan man kan arbeide med en endringsprosess på et valgt forbedringsområde. Datamaterialet i min undersøkelse viser at rektorene har en noe ulik tilnærming når det gjelder ledelse og fokus i utviklings- og endringsprosjekter. Rektorene har et ledelsesperspektiv som overveiende er relasjonelt og distribuert. Videre har de, i noe varierende grad, fokus på å skape vilje og entusiasme for endringsarbeidet ved sine skoler. Samtlige rektorer har fokus på fasene i endringsprosesser, med det varierer noe hvor sterkt de vektlegger de ulike fasene. Imidlertid er all rektorene opptatt av bred forankring av prosjekter i personalet. Alle de tre skolene har en pedagogisk plattform med en visjon som ledestjerne, men rektorene har noe ulikt grunnlag når det gjelder informasjon om skolens ståsted ved oppstart av et utviklingsprosjekt. Rektorene organiserer arbeidsprosessene i skoleutviklingsarbeid som kollektive læringsprosesser, og mine funn tyder på at samtlige skoler kan karakteriseres som lærende organisasjoner. På grunnlag av dette, kan rektorenes ledelse av utviklings- og endringsprosjekter medvirke til at skolene kan lykkes med å implementere ny og forbedret praksis. Sammendrag Udanning og skole handler om å forvalte et samfunnsmandat som er beskrevet i lov og læreplaner. Det er fokus på forbedringsprosesser i skolens praksis med tanke på kvalitetsutvikling, og utdanningsmyndighetene stiller klare krav til skolelederes ansvarsplikt for både resultater og kvalitetsutvikling. Skolen har reformen Kunnskapsløftet 2006 som grunnlag for sitt læringsarbeid, og reviderte fagplaner ble innført i noen fag skoleåret 2013-2014. Dette medførte et behov for at skolene startet et endringsarbeid for å utarbeide nye lokale læreplaner i fagene som ble berørt. Rektor har ansvaret for styring og ledelse av skoleutvikling og endringsprosjekter i skolen. I denne oppgaven har jeg hatt en ambisjon om å undersøke hvordan rektorene leder dette arbeidet. Jeg har sett på rektors ledelsesstrategier og fokus på de ulike fasene i endringsprosesser og arbeidsprosesser i personalet, for å lykkes med implementering av ny og forbedret praksis. Gjør rektor valg som styrker et positivt resultat av utviklings- og endringsprosjekter i skolen? Jeg har benyttet intervju som undersøkelsesmetode, og har valgt å intervjue tre rektorer ved tre ulike grunnskoler. Rektorene har ulik bakgrunn når det gjelder erfaring som skoleledere, og de har ulik bakgrunn når det gjelder formell lederutdanning. I analysen av kvalitative data, har jeg valgt en temasentrert analytisk tilnærming, og analysert disse i lys av valgt teori. Jeg viser til modeller for skoleutvikling og endringsprosesser i analysen, og har fremstilt funn fra analysen i en tabell som viser helheten i rektorenes fortellinger. Innenfor feltet skoleutvikling, har jeg valgt å presentere en modell som er omtalt i rapporten til Sylvi Hovdenak (2009), som analyserer et prosjekt knyttet til det nasjonale skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Videre presenterer jeg en modell for endringsprosessen og de ulike fasene i dette arbeidet. Modellen er hentet fra boken til Skandsen, Wærness og Lindvig (2011), og beskriver hvordan man kan arbeide med en endringsprosess på et valgt forbedringsområde. Datamaterialet i min undersøkelse viser at rektorene har en noe ulik tilnærming når det gjelder ledelse og fokus i utviklings- og endringsprosjekter. Rektorene har et ledelsesperspektiv som overveiende er relasjonelt og distribuert. Videre har de, i noe varierende grad, fokus på å skape vilje og entusiasme for endringsarbeidet ved sine skoler. Samtlige rektorer har fokus på fasene i endringsprosesser, med det varierer noe hvor sterkt de vektlegger de ulike fasene. Imidlertid er all rektorene opptatt av bred forankring av prosjekter i personalet. Alle de tre skolene har en pedagogisk plattform med en visjon som ledestjerne, men rektorene har noe ulikt grunnlag når det gjelder informasjon om skolens ståsted ved oppstart av et utviklingsprosjekt. Rektorene organiserer arbeidsprosessene i skoleutviklingsarbeid som kollektive læringsprosesser, og mine funn tyder på at samtlige skoler kan karakteriseres som lærende organisasjoner. På grunnlag av dette, kan rektorenes ledelse av utviklings- og endringsprosjekter medvirke til at skolene kan lykkes med å implementere ny og forbedret praksis. Sammendrag Utdanning og skole handler om å forvalte et samfunnsmandat som er beskrevet i lov og læreplaner. Det er fokus på forbedringsprosesser i skolens praksis med tanke på kvaltitetsutvikling, og utdanningsmyndighetene stiller klare krav til skolelederes ansvarsplikt for både resultater og kvalitetsutvikling. Skolen har reformen Kunnskapsløftet 2006 som grunnlag for sitt læringsarbeid, og reviderte fagplaner ble innført i noen fag skoleåret 2013-2014. Dette medførte et behov for at skolene startet et endringsarbeid for å utarbeide nye lokale læreplaner i fagene som ble berørt. Rektor har ansvaret for styring og ledelse av skoleutvikling og endringsprosjekter i skolen. I denne oppgaven har jeg hatt en ambisjon om å undersøke hvordan rektorene leder dette arbeidet. Jeg har sett på rektors ledelsesstrategier og fokus på de ulike fasene i endringsprosesser og arbeidsprosesser i personalet, for å lykkes med implementering av ny og forbedret praksis. Gjør rektor valg som styrker et positivt resultat av utviklings- og endringsprosjekter i skolen? Jeg har benyttet intervju som undersøkelsesmetode, og har valgt å intervjue tre rektorer ved tre ulike grunnskoler. Rektorene har ulik bakgrunn når det gjelder erfaring som skoleledere, og de har ulik bakgrunn når det gjelder formell lederutdanning. I analysen av kvalitative data, har jeg valgt en temasentrert analytisk tilnærming, og analysert disse i lys av valgt teori. Jeg viser til modeller for skoleutvikling og endringsprosesser i analysen, og har fremstilt funn fra analysen i en tabell som viser helheten i rektorenes fortellinger. Innenfor feltet skoleutvikling, har jeg valgt å presentere en modell som er omtalt i rapporten til Sylvi Hovdenak (2009), som analyserer et prosjekt knyttet til det nasjonale skoleutviklingsprogrammet "Kunnskapsløftet - fra ord til handling." Videre presenterer jeg en modell for endringsprosessen og de ulike fasene i dette arbeidet. Modellen er hentet fra boken til Skandsen, Wærness og Lindvig (2011), og beskriver hvordan man kan arbeide med en endringsprosess på et valgt forbedringsområde. Datamaterialet i min undersøkelse viser at rektorene har en noe ulik tilnærming når det gjelder ledelse og fokus i utviklings- og endringsprosjekter. Rektorene har et ledelsesperspektiv som overveiende er relasjonelt og distribuert. Videre har de, i noe varierende grad, fokus på å skape vilje og entusiasme for endringsarbeidet ved sine skoler. Samtlige rektorer har fokus på fasene i endringsprosesser, men det varierer noe hvor sterkt de vektlegger de ulike fasene. Imidlertid er alle rektorene opptatt av bred forankring av prosjekter i personalet. Alle de tre skolene har en pedagogisk plattform med en visjon som ledestjerne, men rektorene har noe ulikt grunnlag når det gjelder informasjon om skolens ståsted ved oppstart av et utviklingsprosjekt. Rektorene organiserer arbeidsprosessene i skoleutviklingsarbeid som kollektive læringsprosesser, og mine funn tyder på at samtlige skoler kan karakteriseres som lærende organisasjoner. På grunnlag av dette, kan rektorenes ledelse av utviklings- og endringsprosjekter medvirke til at skolene kan lykkes med å implementere ny og forbedret praksis. | nor |