| dc.description.abstract | Skolen er stadig under press og i endring. For stadig å møte samfunnets krav, blant annet resultatforbedring og bedre kvalitet, har dette vært med på å danne grunnlaget for innføringen av Nasjonal kvalitetsvurderingssystem (NKVS) (Utdanningsdirektoratet 2014a). NKVS skal bidra til kvalitetsutvikling, åpenhet og dialog om skolens virksomhet. Det skal også gi grunnlag for kvalitetsutvikling av den enkelte skole, og omfatter blant annet nasjonale prøver i regning. Hensikten med vår oppgave er å få bedre kunnskap om hvordan skoleledere (rektorer) og matematikklærere arbeider med resultatene på nasjonale prøver i utviklingsarbeidet på deres skole. I vår oppgave vil sentrale dokumenter der det omtales hvilke forventninger nasjonale myndigheter har til skolene og skoleeier med tanke på oppfølging og bruk av nasjonale prøveresultater bli innholdsanalysert. Vår problemstilling er: Hvordan bruker rektor og matematikklærere resultatene fra nasjonale prøver i regning i sitt utviklingsarbeid på en skole? Følgende forskningsspørsmål benyttes for å utdype vår problemstilling: - Hva forventes fra nasjonalt nivå med tanke på bruk av resultatene på nasjonale prøver i regning? - Hvordan bruker skolene resultatene på nasjonale prøver i regning i sitt utviklingsarbeid? I vår oppgave har vi valgt en kvalitativ forskningsmetode. Problemstillingen og forskningsspørsmålene er knyttet til skoleledernes og matematikklæreres oppfatninger og erfaringer. Med bakgrunn i dette har vi valgt en kvalitativ forskningsstrategi med fenomenologisk tilnærming. To caseskoler lokalisert i to forskjellige kommuner, hvor to rektorer og to grupper av matematikklærere er intervjuet. Vi har her benyttet oss av halvstrukturerte, kvalitative forskningsintervju. For å gi et best mulig innblikk i hvordan rektorer og matematikklærere jobber med resultater på nasjonale prøver i regning i deres utviklingsarbeid, har vi benyttet oss av meningsfortelling i analysearbeidet. I tillegg har strategiene til Little (2012), «zoome inn» og «zoome ut», blitt bruk i denne sammenheng. Disse to strategiene har vi brukt for å belyse nåværende praksis og planer for videre utvikling. Mikro- og makroprosesser er teoretiske perspektiver (Little 2012) som vil være sentrale i vår analyse av caseskolene. Mikroprosesstudier må til for å undersøke egen organisasjon med tanke på elevenes læringsutbytte. Makroprosesstudier er analyse av elevenes læringsutbytte på kommunalt-, fylke- og statsnivå. I vår teoretiske innramming har vi valgt å ta utgangspunkt i litteratur som belyser bakgrunnen for studien og er med på å forklare konteksten, og perspektiver vi bruker til å analysere dataene våre. Som rammeverk for å se på hvordan rektorer og matematikklærere bruker resultater på nasjonale prøver i regning i deres utviklingsarbeid, har vi blitt inspirert av tanker fra studien til Ikemoto og Marsh (2007). Med tanke på bruk av nasjonale prøveresultater i regning er det klare nasjonale forventninger om at elevenes prestasjoner skal kartlegges, dokumenteres og følges opp over tid. Resultatene skal vise om elevenes prestasjoner er i samsvar med læreplanens mål for grunnleggende ferdigheter i regning. Politiske styringsdokumenter presiserer at det er nødvendig å utvikle en ansvarlighetskultur med klare nasjonale mål og tydelig ansvarsplassering, der beslutninger om utvikling av skolens praksis i større grad skal ta utgangspunkt i informasjon og kunnskap om resultater. Disse verktøyene forutsetter en rekke forventninger til både skoleeier, skoleleder og lærer. Resultatene fra intervjuundersøkelsen viser at matematikklærerne ser liten nytteverdi i å bruke resultatene på nasjonale prøver i regning. Elevene etterspør ikke resultatene på testen i etterkant, heller ikke foreldre. Ingen på skolene vi besøkte tar fullt ut ansvaret for nasjonale prøver i regning. Det oppleves i stor grad, for både rektorer og matematikklærere, at gjennomføring og bruk av resultater oppleves som påtvunget fra myndighetene. Vi tolker det slik at de ikke ser «linken» mellom regning som grunnleggende ferdighet og matematikk. Våre funn viser at verktøyene som er utarbeidet og er tilgjengelig i prøveadministrasjonssystemet (PAS) (Utdanningsdirektoratet 2014b) er lite kjent og dermed lite brukt i skolene. Rektor ser større nytteverdi enn lærerne i bruken av resultatene på nasjonale prøver i regning. Resultatene oppfattes som en viktig kvalitetsindikator til å sammenligne skoler, ikke som en kartlegging av enkeltelevens kompetanse. Mangel på eierforhold kan skyldes at premissene for nasjonale prøver er lagt sentralt. Bruken av verktøyene i NKVS gjør at skoler og kommuner setter fokus på enkelte aspekter ved skolens virksomhet. Her kan strategiene «zoome inn» og «zoome ut» være gjeldende (Little 2012). Skolene følger opp resultatene, men har lite fokus på hvordan de skal utnytte nasjonale resultater best mulig for å drive utvikling på egen skole. | nor |